C.C. Hall

For den danske redaktøren og fjellklatreren med samme navn, se Carl Hall.

C.C. Hall
Født		25. feb. 1812[1][2] Christianshavn
Død		14. aug. 1888[1][2] (76 år) Frederiksberg
Beskjeftigelse		Diplomat, pedagog, politiker
Embete		Medlem av Den grundlovgivende Rigsforsamling (1848–1849) Danmarks kultusminister (1854–1859) Danmarks statsminister (1857–1859) Danmarks utenriksminister (1858–1859) Danmarks statsminister (1860–1863) Danmarks utenriksminister (1860–1863) Danmarks kultusminister (1870–1874) medlem av Folketinget
Utdannet ved		Københavns Universitet
Ektefelle		Augusta Marie Hall (1837–)
Barn		Carl Hall Oluf Hall
Parti		De Nationalliberale
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Herlufsholm Kirkegård[3]
Utmerkelser		Storkors av Dannebrogordenen (1858)[4] Dannebrogordenens hederstegn (1858)[4] Ridder av Elefantordenen (1874)[4]
C.C. Hall på Commons

Carl Christian Hall (født 25. februar 1812 på Christianshavn, død 14. august 1888) var en dansk politiker, minister og konseilspresident (regjeringssjef) og Danmarks sjette og åttende statsminister. Hall var en viktig person i store deler av 1800-tallet i dansk politikk og sammen med D.G. Monrad var han en del av ledelsen av De Nationalliberale.

Hall var født som sønn av oberstløytnant Mads Christensen Hall og ektefelle. Han var utdannet jurist fra Københavns Universitet.

Hall var minister i flere ministerier i perioden 1854 til 1857.

• Minister for Kirke- og Undervisningsvesenet (Kultusminister) i Regjeringen Bang i perioden 12. desember 1854 til 18. oktober 1856 og
• Minister for Slesvig i Regjeringen Bang i perioden 18. februar 1856 til 18. juni 1856.
• Minister for Kirke- og Undervisningsvesenet i Regjeringen Andræ i perioden 18. oktober 1856 til 13. mai 1857.

Hall var konseilpresident i to perioder, første gang i perioden 13. mai 1857 til 2. desember 1859. I den første perioden som konseilpresident var Hall også utenriksminister fra 10. juli 1858 til slutten av første embetsperiode. I perioden fra 13. mai 1857 til 6. mai 1859 innehadde Hall også posten som minister for Kirke- og Undervisningsvesenet. Utløsende for ministeriets avgang var kravet i november 1859 om kammerherre Berlings avgang. Men Hall kom temmelig snart tilbake til regjeringsmakten.

I den andre perioden fra 24. februar 1860 til 31. desember 1863 var Hall også utenriksminister. Fra den 30. mars 1861 til 31. desember 1863 også minister for Holstein og Lauenburg. Hall støttet det eiderdanske parti, som gikk inn for delingen av Elbe-hertugsømmene og Slesvigs samtidige fullstendige integrering i den danske stat. Dette ble knesatt ved forfatningen av 1863 og i mange diplomatiske noter til stormaktene. Det tyske forbund hadde et annet stansdpunkt. I tillit til støtte fra andre stormakter holdt den danske regjering hardnakket fast på sitt syn, og konflikten med de tyske makter førte til at Halls regjering den 24. desember 1863 søkte om avskjed. Deretter påtok Monrad, som hadde vært medlem av Halls ministerium, seg å danne det nye kabinett. Halls rolle ble i den nærmeste tid derfor vesentlig en tilskuers. Han reiste ingen opposisjon mot sin etterfølger, støttet ham også til sider hans vanskelige stilling, men billiget sikkert ikke alltid hans politikk.

Hall avsluttet sin ministerkarriere som minister for Kirke- og Undervisningsvesenet i Regjeringen Holstein-Holsteinborg i perioden 28. mai 1870 til 14. juli 1874.

• Elefantridder 1874

• Dansk Biografisk Leksikon