|
Bødalen (Asker)
Bødalen er en dal, et tettsted og en grunnkrets i bygda Røyken i Asker kommune i Akershus. Fram til 2020 tilhørte tettstedet den tidligere kommunen Røyken i Buskerud. I kjøreavstand ligger Bødalen 12 km sør for Asker sentrum, 20 km øst for Drammen sentrum og 30 km sør for Oslo sentrum. Bødalen utgjør sammen med Slemmestad den sørvestligste begrensinga av tettstedet Oslo. Gjennom dalen renner Bøbekken. HistorieTidlig tid–ca. 500 fvtBødalen ligger i en forkastning mellom grunnfjell i sør og sedimentære bergarter i nord. Dalsiden i nord danner dermed en distinkt grabenkant. ca. 500 fvt.–1030 (Jernalderen)Oldtidsveien i Røyken krysser slettelandskapet Bø i Bødalen. Langs veien ved Bø-gårdene finnes tre gravfelt med gravhauger jernalderen, datert til 500 fvt.–900. Det er totalt registrert over 50 gravhauger fra denne epoken i området. Noen gravhauger er fullstendig tapt. Nesten alle de gjenværende gravhaugene har den karakteristiske plyndringsgropa på toppen. Gravhaugene på Bø skal vær blant de rikeste og største i Røyken. Det er funnet flere gjenstander, blant annet en jerncelt (øks), en sigd, en kniv, et snellehjul og andre jerngjenstander. Det første gravfeltet ligger på en bakketopp etter Bøbekken. På det feltet finnes 8 eller 9 gravhauger. Den største gravhaugen ligger på det høyeste punktet. Det andre feltet ligger i skogen nordøst for Mellom-Bø. Dette feltet består av 15 gravhauger.[1] 1400–1800Gården Bø nevnes i erkebiskop Øistein Rødes bok fra 1400. I 1412 og 1416 finnes dokumentasjon på salg av parseller, og det samme i 1508. Gården nevnes i matrikkelen av 1723 og i 1739 hadde kong Christian VI ansatt to tyske brødre, von Langen, for å undersøke og verdsette fylkets skoger. Om skogen på Bø forteller disse tyske forstmestre at den er delt i to naturlige deler, skilt ved en dal. Denne dalen er dagens Bødal. I 1792 ble gården Bø delt i Nordre og Søndre Bø. I 1824 ble Mellom-Bø skilt fra Nordre-Bø.[2] 1800–1930SølvgruveI 1880 hadde Bødalen gruvedrift etter sølvholdig blyglans. Et engelsk kompani driftet av Mr. Terikvey foresto driften. 10–15 mann arbeidet med gruvegangene som gikk 25 meter dypt med en tunnel mot Bøbekken og 70 meter innover og under dagens fotballbane. De brukte mye penger, men fant lite.[2] Ved folketellingen i 1900 fantes et 20-talls hus i Bødalen og i 1917 fantes det et 40-talls hus i området og stedet fikk egen idrettsforening.[3] 1930–1960PostI 1933 fikk stedet eget poståpneri, men Posten mente det var for mange Bødaler i Norge, og døpte stedet Dalbø (Dalbø p.å.). Posten brukte Dalbø helt fram til utløpet av 1989 (3472 Dalbø). Fra 2. januar 1990 ble det 3472 Bødalen. 1. september 1996 ble postkontoret nedlagt, men 3472 Bødalen lever videre som egen adresse. 1960–1990Frem til 1960-tallet var Bødalen dominert av spredt gårds- og småbruksbebyggelse. På 1960-1970-tallet ble de første boligfeltene bygd i Bødalen.
1990–i dagSkoler og barnehagerBarneskolerI Bødalen finnes to offentlige barneskoler, Torvbråten skole og Sydskogen skole. Torvbråten skole er en toparallell skole fra 1. til 7. klassetrinn med 226 elever.[4] Det tidligere skolebygget fra 1972 ble revet sommeren 2019.[5]. Den nye Torvbråten skole åpnet i 2021, og vant prisen for årets skolebygg samme år.[6] Sydskogen skole er en toparallell skole fra 1. til 7. klassetrinn med 139 elever.[7] Det tidligere skolebygget fra 1980, ble revet høsten 2017.[8] Ett nytt skolebygg stod klart ved skolestart i august 2019.[9] Ved utgangen av 1999 var det 1420 personer tilhørende Sydskogen krets og 1677 tilhørende Torvbråten krets. Ved årtusenskiftet var det dermed totalt 3097 innbyggere i området, som foruten selve Bødalen omfatter Østskogen, Sydskogen, Eikeleina, Fossum og Auke. BarnehagerI Bødalen finnes det per 2020 én kommunal og tre private barnehager. Sydskogen barnehage er en kommunal tre-avdelings barnehage som i 2019 hadde 50 barn.[10] IdrettBødalen idrettsforening ble stiftet i 1917. Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
