|
Burhanuddin Rabbani
Burhanuddin Rabbani (født 1940 i Badakhshan i Nord-Afghanistan, død 20. september 2011) var en afghansk politiker og krigsherre. Han var leder for det islamistiske partiet Jamiat-e Islami fra 1972, og var en fremstående mujahedin-leder under den afghansk-sovjetiske krig (1979–1989). Etter mujahedins seier i den afghanske borgerkrigen i 1992 var han president i Den islamske staten Afghanistan fram til Taliban tok makten i 1996. Han var deretter leder for den såkalte Nordalliansen, en koalisjon av væpnede grupper som kjempet mot Taliban-regimet, fram til den amerikanske invasjonen i 2001, og var også interimpresident en kort periode i 2001. I 2011 ble han drept av selvmordsbomber fra Taliban. Liv og virkeRabbani var en etnisk tadsjiker. Rabbani studerte islamsk juss og teologi i fire år ved universitetet i Kabul, hvor han gikk ut i 1963 og kort tid senere fikk jobb som professor. Senere studerte han ved Al-Azharuniversitetet i Kairo, der han utviklet nære bånd til lederskapet i Det muslimske brorskap. Ved universitetet i Kairo tok han høyere grads eksamen i islamsk filosofi. Rabbani returnerte til Afghanistan i 1968. I Afghanistan ble han i 1972 leder av det islamistiske partiet Jamiat-e Islami. I 1974 ble han forsøkt arrestert da afghansk politi tok seg inn på Universitetet i Kabul. Han klarte, med hjelp fra studenter, å rømme til landsbygda. I 1975 prøvde han seg på et mislykket kupp mot president Mohammed Daoud Khan i den daværende Republikken Afghanistan, noe som førte til at han var nødt til å flykte til Pakistan. Etter Saur-revolusjonen i 1978 returnerte han til Afghanistan for å kjempe mot den pro-sovjetiske regjeringen og, mellom 1979 og 1989, de sovjetiske styrkene. Rabbanis gruppe, Jamiat-e Islami, var en av de største mujahedin-fraksjonene. Etter at mujahedin nedkjempet den pro-sovjetiske Najibullah-regjeringen i 1992 ble han utnevnt til president av Afghanistans Islamske Råd (og dermed leder av landet). Men det brøt raskt ut borgerkrig igjen mellom forskjellige fraksjoner av mujahedin, og Kabul ble erobret av Taliban i 1996. Rabbani satte opp hovedkvarter i den nordlige afghanske byen Faizabad og ledet, med støtte fra Iran og India, en av fem fraksjoner som kjempet mot Taliban under Talibanregimet, og som til sammen kalles Nordalliansen. Rabbani var fremdeles anerkjent som leder av Afghanistan av FN og de fleste land i løpet av Taliban-regimet. Da den amerikansk-ledede koalisjonen fjernet Taliban i 2001, gjenerobret Rabbani hovedstaden og erklærte seg som Afghanistans legitime leder. Han ga makten formelt over til et interimsstyre ledet av Hamid Karzai 22. desember 2001. I 2004 var han tilstede da president Hamid Karzai formelt ble innsatt som Afghanistans presodemt og han satt som leder for partiet Afghanistans nasjonale front. Rabbani var frem til sin død leder av Afghanistans Høye Fredsråd, som ble dannet i 2010 for å initiere fredssamtaler med Taliban og andre opptørsgrupper.[6] Rabbani ble drept i et selvmordsangrep i september 2011. En afghaner i Taliban stod bak angrepet.[7] Talibaneren hadde en bombe gjemt inni sin turban. Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
