|
Brunpelikan (Pelecanus occidentalis) er en art i pelikanfamilien (Pelecanidae) og én av i alt åtte pelikanarter i den monotypiske slekten Pelecanus. Fem underarter anerkjennes tentativt.
Biologi
Brunpelikan er den minste av pelikanene, men det allikevel en relativt stor fugl, med en lengde på 105–152 cm,[2] en vekt rundt 2,75–5,5 kg, og vingespenn på cirka 203–228 cm.[2] Brunpelikanen finnes først og fremst ved kysten, men også ved store sjøer sør i Nord-Amerika, og i Mellom-Amerika, Karibien og nord i Sør-Amerika.
Den har lang hals, stort nebb, en sekk i undernebbet og korte føtter med svømmehud mellom tærne. I hekketiden er den gul på hodet og hvit på halsen. Når den ikke hekker er hodet gulspraglete. Reiret bygges på bakken eller i et tre, av pinner og vegetasjon, ofte på øyer. Eggene er hvite, vanligvis to eller tre i tallet. Brunpelikanen ruger på de i omtrent en måned.
Brunpelikanen jakter først og fremst på fisk i havet ved kysten. Den dykker med hodet først for å fange fisk. Vannet blir deretter tømt ut av nebbsekken, som kan romme 13 liter, før fisken svelges. Det hender at måker prøver å stjele fisken ut av nebbet til pelikanen mens den tømmer ut vannet.
Inndeling
Inndelingen av pelikanfamilien følger HBW Alive og er i henhold til Elliott & Bonan (2016).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[4]
Treliste
- Pelecanidae, pelikanfamilien
- Pelecanus, pelikaner
- P. crispus, krøllpelikan
- P. philippensis, flekknebbpelikan
- P. rufescens, rosenpelikan
- P. conspicillatus, australpelikan
- P. onocrotalus, hvitpelikan
- P. occidentalis, brunpelikan
- P. o. californicus, fra California i USA og sørover til Guatemala, sjelden også El Salvador
- P. o. carolinensis, fra Maryland i USA til Honduras, Costa Rica og Panama
- P. o. occidentalis, Bahamas, Antillene, kysten av Vest-Karibia, Colombia og Venezuela til Trinidad og Tobago
- P. o. murphyi, fra Vest-Colombia til Ecuador
- P. o. urinator, Galapagos
- P. thagus, humboldtpelikan
- P. erythrorhynchos, amerikapelikan
Flere bilder
Skildringer i kultur
I 1998 utførte den amerikanske dirigenten David Woodard en requiem for en brun pelikan i California på stranden der dyret hadde dødd.[5]
Referanser
- ^ BirdLife International. 2016. Pelecanus occidentalis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22733989A95071744. Pelecanus occidentalis. Besøkt 21. januar 2018.
- ^ a b Elliott, A., Christie, D.A., Jutglar, F., de Juana, E. & Kirwan, G.M. (2020). Brown Pelican (Pelecanus occidentalis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52616 on 4 April 2020).
- ^ Elliott, A. & Bonan, A. (2016). Pelicans (Pelecanidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
- ^ Manzer, T., "Pelican's Goodbye is a Sad Song", Long Beach Press-Telegram, 2. oktober 1998.
Eksterne lenker
|
.jpg)
.png)
