|
Bramin _Bhumi_Puja,_yajna.jpg)   Bramin eller braman (sanskrit: ब्राह्मण ; bráhmana: «Den som har tilgang til Brahma»[1]) er i hinduismen en prest og medlem av den høyeste av de fire sosiale klassene, varna, i det gamle indiske samfunn. Gjennom tidene er de blitt viktige bærere av indisk kultur, og braminer har utmerket seg både som politikere, diktere og lærde. BeskrivelseDeres samfunnsmessige oppgave pleier gjerne å beskrives som prest, lærer (acharya) og skriftlærd, med ansvar for å gjennomføre ritualer i templene og ved for eksempel bryllup og med plikten og privilegiet å vidmaktholde og formedle kunnskapen om de hellige skrifter.[2][3][4][5] De var de eneste som var fylt av den mystiske kraften brahman. Langt ifra alle brahminer har aktivt fungert som prester; de har allerede fra gammelt av kunnet forsørge seg som jordbrukere, soldater eller handelsmenn, skjønt med visse restriksjoner om arbeidets renhet.[trenger referanse] I den tidlige hinduismen – frem til ca 300 f.Kr. – kunne også brahminske kvinner bli både prester og lærere, men deretter var det forbeholdt menn.[6] Selv om braminene klarte å overvinne faren som en stund truet dem fra buddhismen, ble deres maktgrunnlag rokket i samband med det muslimske og senere britiske herredømme i India. I dagens India har braminene derimot fre,deles innvirkning. Det er braminene som utformet det indiske kastesystemet, og i teorien gjelder de fremdeles som den mest opphøyde kasten, som «guder på jorden». Mer spesifikt er braminene del av mange forskellige kaster, og arbeidet de gjør varierer sterkt. År 2007 var cirka 5% av Indias innbyggere brahminer.[7] Deres politiske representasjon var tidligere vesentlig sterkere enn deres befolkningsandel. Den har minsket kraftig fra sluitten av 1900-tallet, men er fortsatt høy: I år 2007 var 9,2% av representanmten i parlamentet (Lok Sabha) brahminer. Deres innflytelse vises også i utdannelse og besittelse av offentlige stillinger: Innen domstolsvesenet var det årene 1950-2000 47% av de ledende dommere som var brahminer.[8] Statens aktive politikk for å fremme de lavere kastenes tilgang til offentlige stillinger har imidlertid innebåret at disse forholdene gradvis utjevnes. Økonomisk sett har brahminer i gjennomsnitt en bedre situasjon enn andre indere, men det betyr ikke at alle brahminer har god inntekt eller en gang trygge og sikre kår.[7] Litteratur
Referanser
|
