Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Boris Johnsons regjering

Statsminister Boris Johnson

Boris Johnsons regjering var Storbritannias regjering fra 2019 til 2022 og ble ledet av Boris Johnson som regjeringssjef. Han ble utnevnt til Storbritannias statsminister og First Lord of the Treasury av dronning Elisabeth II 24. juli 2019.[1] Han fikk fornyet tillit som statsminister under parlamentsvalget 12. desember samme år.

Boris Johnsons første regjering

Johnsons første regjeringen hadde parlamentarisk støtte fra Det konservative parti og Democratic Unionist Party. Den tok over etter Theresa Mays regjering etter at statsminister Theresa May trakk seg som følge av at hun mislyktes med å få parlamentarisk støtte for brexit-avtalen hennes regjering hadde fremforhandlet med Den europeiske union (EU).

Regjeringen mistet sitt knappe flertall i Underhuset 3. september 2019 etter at representanten fra Bracknell, Phillip Lee, meldte overgang fra Det konservative parti til Liberaldemokratene.[2] Samme dag gikk regjeringen på et nederlag i Underhuset, da opposisjonens forslag om å behandle et lovforslag mot å gå ut av EU uten en handelsavtale[3] fikk flertall, ved hjelp av 21 av Det konservative parti sine medlemmer. Dette var den første voteringen i Underhuset i Johnsons regjeringstid.

Kabinett

Utenriksminister Dominic Raab ble utpekt til first secretary of state, som gav ham rang foran øvrige kabinettmedlemmer.[4]

Kabinettet er den innerste gruppen av ledende ministre som er kollektivt ansvarlige overfor Parlamentet for regjeringens beslutninger.[5]

Sajid Javid var finansminister i regjeringen, og Priti Patel var innenriksminister og Dominic Raab var utenriksminister. Stephen Barclay var minister for uttreden fra EU og Michael Gove var kansler for hertugdømmet Lancaster. Ben Wallace var forsvarsminister, Liz Truss var internasjonal handelsminister og Matt Hancock var helse- og sosialminister. Theresa Villiers var miljøminister, Gavin Williamson var utdanningsminister, Nicky Morgan var kulturminister og Andrea Leadsom var næringsminister.

Robert Jenrick var hus- og lokalsamfunnsminister, Robert Buckland var justisminister, Alok Sharma var internasjonal utviklingsminister, Grant Shapps var transportminister, Alun Cairns var minister for Wales, Alister Jack var minister for Skottland og Julian Smith minister for Nord-Irland. Arbeids- og pensjonsminister Amber Rudd trakk seg 7. september i protest mot regjeringens håndtering av Brexit.[6]

Andre regjeringsmedlemmer

Dominic Cummings, som var kampanjedirektør i Vote Leave foran folkeavstemningen om brexit, var spesialrådgiver til Boris Johnson.[7]

Jacob Rees-Mogg var leder av Underhuset, mens Geoffrey Cox var Attorney General for England and Wales. De var ikke medlem av Kabinettet, men deltok i kabinettmøter.

Munira Mirza var politisk rådgiver.[8]

Boris Johnsons annen regjering

Da parlamentsvalget i Storbritannia 12. desember 2019 ga det konservative partiet rent flertall i Underhuset, utnevnte Johnson et ministerkabinett som i all hovedsak besto av de samme statsrådene.[9]

Referanser

  1. ^ «Boris Johnson becomes UK's new prime minister» (på engelsk). BBC. 24. juli 2019. Arkivert fra originalen 24. juli 2019. Besøkt 24. juli 2019. 
  2. ^ «Tory MP defects ahead of crucial Brexit vote». bbc.com (på engelsk). 3. september 2019. Besøkt 4. september 2019. 
  3. ^ Kraemer, Daniel (4. september 2019). «What does the no-deal bill say?». bbc.com (på engelsk). Besøkt 4. september 2019. 
  4. ^ The Guardian
  5. ^ «Cabinet Manual» (på engelsk). Gov.uk. 
  6. ^ «Amber Rudd quits government over Johnson's Brexit stance» (på engelsk). BBC. 8. september 2019. Arkivert fra originalen 8. september 2019. Besøkt 8. september 2019. 
  7. ^ «Dominic Cummings of Vote Leave named key Johnson adviser» (på engelsk). The Guardian. 24. juli 2019. Arkivert fra originalen 24. juli 2019. Besøkt 24. juli 2019. 
  8. ^ The Guardian
  9. ^ «Ministers» (på engelsk). Storbritannias regjering. 21. desember 2019. Archived from the original on 21. desember 2019. Besøkt 21. desember 2019. 
Autoritetsdata
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9