Boremaskin

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

En boremaskin,^[1] noen ganger skrevet bormaskin, er et verktøy som fører energi til et bor. Den roterende bevegelsen på boret gir mulighet for den slipte eggen på boret å skjære seg nedover i materialet og lage et sylinderformet hull. Boremaskiner benevnes av og til med det engelske navnet drill (det engelske uttrykket «to drill» kan oversettes til «å bore» på norsk).

Moderne håndholdte boremaskiner er ofte elektrisk drevne via batterier. Boremaskiner kan også være drevet av nettspenning, pneumatikk (trykkluft) eller forbrenningsmotorer.

• 1898: AEG Powertools oppfant verdens første transportable boremaskin som kunne bore seg igjennom 6 mm stål.
• 1917: Black & Decker tok patent på pistolgrepet og utløserknappen på boremaskinen.
• 1924: Metabo kom med verdens første boremaskin med goodel-kjoks.
• 1932: Bosch kom med den første borhammeren
• 1934: Skil oppfant verdens første strømdrevne boremaskin.
• 1936: Metabo tok patent på de første nøkkel-kjoksene.
• 1949: Milwaukee oppfant verdens første enhånds vinkelboremaskinen.

Boret festes til boremaskinen ved hjelp av en kjoks (engelsk chuck), som er en innretning som strammer om borstammen slik at den kan gripe bor med forskjellige diametere. Det finnes både kjokser som strammes for hånd og kjokser som har «tenner» som må strammes med en kjoksnøkkel. Dersom kjoksen ikke strammer godt nok rundt boret vil boret gli mot festet til kjoksen og ikke spinne rundt sammen med boremaskinen.

I spesifikasjonene for elektriske boremaskiner det vanlig at produsentene oppgir både «hardt» og «mykt» dreiemoment.^[2]

• Det «harde» dreiemonentet er steilemomentet,^{[trenger referanse]} og viser til det maksimale dreiemomentet maskinen kan levere idet eller like før det blir for tungt for boremaskinen slik at den stopper. Det harde dreiemomentet har typisk et høyere newtonmeter-tall, og er derfor det tallet som kommuniseres mest av produsentene av boremaskinen.^[3] Dette er egentlig en mindre nyttig spesifikasjon siden boremaskinen i teorien ikke utfører noe arbeid idet den har stoppet, men har ofte tett sammenheng med det myke dreiemomentet.^{[trenger referanse]}
• Det «myke» dreiemonentet er dreiemonentet som kan utføre kontinuerlig arbeid,^{[trenger referanse]} og viser til et dreiemoment som maskinen kan presetere gjennom hele arbeidet (altså den største belastningen hvis maskinen kan opprettholde konstant hastighet, og dermed faktsik kan nyttiggjøre seg til å utføre arbeid). Det myke momentet gir ofte et lavere tall i newtonmeter, og kommuniseres derfor mindre av produsentene ovenfor forbrukere.

• Hånd-drevet, for eksempel borvinde, navar eller håndboremaskin (ligner på en hjulvisp i oppbygning)
• Elektrisk
  • Batteridrevet
  • Drevet fra strømnettet.
• Pneumatisk (trykkluft)
• Forbrenningsmotor

Fram til 1960-tallet var hånddrevne boremaskiner enerådende. De mindre boremaskinene hadde sveiv på siden, som med tannhjul drev chucken og boret rundt. De større borene ble brukt med borvinde som ga større arm og ikke hadde tannhjulsoverføring.

På 1960-tallet ble elektriske boremaskiner stadig mer vanlig, men det var boremaskiner med strømledning og 230 V drift som var enerådende. De siste årene har kraftige små oppladbare batterier blitt stadig billigere og det er derfor mer vanlig med batteridrevne elektriske boremaskiner.

En skrutrekker er et redskap for å trekke til eller løsne skruer, og en elektrisk skrutrekker er en motorisert variant. Disse har ofte 6.35 mm (1/4 toms) sekskantfeste istedenfor kjoks som på en boremaskin.

En elektrisk skrutrekker har blant annet ofte svakere motor enn en elektrisk boremaskin, ettersom den bare er ment til å skru inn og ut skruer, og ikke bore. De elektriske boremaskinene er blitt kraftigere med bedre hastighetsregulering også i det langsomme fartsområdet, samt utstyrt med reversinnstilling, slik at nye boremaskiner i dag også er godt egnet til å brukes som skrutrekkere (men ikke nødvendigvis omvendt). En slik boremaskin som er konstruert for å utføre både boring og skruing kalles borskrutrekker.

De siste årene har slagskrutrekkere gjort et inntog som et alternativ til når man skal feste mange skruer i byggearbeider. Disse lager mer støy, men er enklere og raskere å skru med, og gir mindre belastning på håndleddet til brukeren.

I likhet med elektriske skrutrekkere har slagskrutrekkere ofte 6.35 mm (1/4 toms) sekskantfeste istedenfor kjoks som på en boremaskin. Det fins passende bor med sekskant-bitfeste slik at man kan utføre enklere boring med en slagskrutrekkere, men boring er i utgangspunktet ikke hovedbruksområdet for slagskrutrekkeren. Til boring vil en boremaskin være bedre egnet grunnet annen motorkonstruksjon, gir og oppbygning.

Noen boremaskiner til generell bruk har slagfunksjon, som kan hjelpe dersom man skal bore i mur og betong. Til større jobber og boring stein og fjellgrunn bør man imidlertid benytte en dedikert slagboremaskin eller borhammer. Boreprosessen er da ofte som slagboring, der steinen forstøves og blir blåst ut av hullet.

En annen variant er oljeborerigg med hult borerør og borekrone. Disse blir såvidt store at en ikke lengre kaller dem boremaskiner, men rigger.

• Borvinde, hånddrevet forløper til boremaskin
• Slagboremaskin, spesialisert type boremaskin med hammerfunksjon (clutchmeknisme)
• Søyleboremaskin, fastmontert boremaskin for å raskt og enkelt bore rette hull
• Borhammer, spesialisert type boremaskin med hammerfunksjon, med stempelmekanisme (regnet som mer effektiv og behagelig enn slagboremaskin)
• Borestativ, rettvinklet mateanordning for håndholdt boremaskin

• (en) Drills – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Drill – galleri av bilder, video eller lyd på Commons