Bordvannvegen i Lom

Bordvannveien i Lom, eller Bordvassvegen, er et kanalsystem for vanning av åkrer, hovedsakelig til korndyrking. Slike systemer med kanaler og vannrenner var vanlig i Ottadalsbygdene på 17- og 1800-tallet, og var en forutsetning for gode kornavlinger. Årsnedbøren er mange steder bare 300 mm. Gje Vårherre sol, ska oss sjølve skaffe væte, sa folk i Ottadalen.

Vannveiene ble anlagt fra kanten av isbreene i fjellet fram til åkrene. Det kunne også bygges små demninger foran brekanten. Lengden vannet ble ført fram kunne variere. Den korteste er bare 300 m, den lengste er 20 km.^[1]

68 anlegg av denne typen er registrert i Lom.

Vannrenner, hogd ut av tømmerstokker, var det tekniske grunnlaget for de første vannveiene av denne type.

Bordvassvegen er ett av disse anleggene, og en av de som var lengst i bruk. Den skulle skaffe vann til ni gårder ved Bøvra, fra Aukrust til Andvord. Det er bevart en kontrakt med Peder Dagsgardsøygard, også kalt Vass-Per, fra 1833 som forteller om byggeplanene.

Bordvassvegen begynner høyt oppe i fjellet under Lomseggen, 1450 moh., og ender på gården Andvord, 450 moh. Bordvannveien var i bruk helt frem til 1986. I dag brukes stien langs vannveien som tursti.^[2]

• Elling Alsvik: Vatning i Lom og Skjåk. Magistergradsavhandling i etnologi ved Universitetet i Oslo. Oslo 1970.
• Gregor T. Kummen: Vatnet. Kulturhistori frå Skjåk. 1983.^[1]

• Elling Alsvik: Vatning i Lom og Skjåk : en undersøkelse av eiendoms- og organisasjonsforhold i Bokhylla.no