Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Blåtone

Blåtone eller «blue note» er i blues og jazz en betegnelse på et irregulært intervall i dur- eller moll-skalaen som er typisk for lydbildet. Fenomenet finnes i all folkemusikk. I jazz blir blåtone ikke spesielt notert. En orienterer seg etter øret, det vil si etter naturtoneskalaen eller overtonerekka. Det finnes regler for notering av tonene i notasjon av folkemusikk, der det settes en nedad- eller oppadgående strek foran den gitte nota, for å markere at den utføres noe høyere eller lavere enn skrevet.

I en bluesskala tilsvarer blåtone omtrent en liten ters, forminsket kvint og en liten septim og er de notene som skiller bluesen fra annen musikk. Den forminskete kvinten er spesielt viktig i bebop.

Den egentlige blue note-tonen som gir den spesielle «bluesfeelingen» ligger midtveis mellom dur- og moll-tersen, og kan ofte kalles «halvhøy». Blåse- og strengeinstrumenter (særlig gitar) gjør det mulig gjennom blåseteknikk eller ved å «dra» strengene å finne den tonen som er ønsket.

Den eksakte tonehøyden må lyttes fram. Dette er et spørsmål om feeling i alle de musikkstilarter som bruker blåtoner. Matematisk er tonehøyden lett å fiksere gjennom bruk av overtonerekka. Noen musikk-kulturer opererer med svært små nyanser innenfor en og samme hovedtone, deriblant den tyrkiske.

Dernest blir tonehøyden funnet av musikerens subjektive musikkfølelse og gode øre, og danner den spesielle sounden som mange bluesmusikere har, som for eksempel B.B. King, Albert King, Robert Johnson, Eric Clapton, Stevie Ray Vaughan og mange andre.

Blåtoner lar seg utføre på alle blåseinstrumenter, de fleste strengeinstrumenter og vokal. Pianoet er det egentlige unntaket, da vanlig tolvtonetemperering er fastsatt her. Pianisten pleier å løse problemet med forslag eller tette sekund-klanger, deriblant Thelonious Monk.

Blåtonene kategorisert i overtonerekka

Alle de halvhøye tonetrinnene kan finnes i overtonerekka på fast bestemte steder. Matematisk tilsvarer disse overtonene primtallene etter 6. En vil kunne finne dem gjennom halvering av gitarstrengen, på trompet eller trombone, eller på seljefløyte.

Tonetrinnene er:

  • trinn 7 – en halvhøy septim eller ters (regnet fra kvinten].
  • trinn 11 – halvhøy kvart regnet fra overtone 8 som er grunntonen.
  • trinn 13 – halvhøy sekst regnet fra samme overtone.
  • trinn 14 – dobling av trinn 7.

Disse trinnene, halvhøy ters, kvart, sekst og septim danner basis for alle blåtoner. Bruken av dem i jazzen peker mot musikkstilens folkemusikalske opphav.

Se også

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9