|
Bjørn Bue
Bjørn Bue (født 30. januar 1934 på Sola ved Stavanger, død 13. april 1997) var en norsk misjonær i Kamerun, siden biskop i Stavanger. Liv og virkeBakgrunnBjørn Bue var sønn av bonde Jonas Bue (1886–1943) og Teresia Svela (1891–1972), som den niende av en søskenskare på ti barn.[3] Faren døde da gutten var ni år; moren drev gården videre støttet av sine barn i den gjenværende okkupasjonstiden.[3] Etter landsgymnas på Bryne gjennomførte han Forsvarets russiskkurs, men besluttet seg for i stedet for å utdanne seg til misjonær og prest. MisjonærHan studerte fra 1955 teologi ved Misjonsskolen i Stavanger og oppnådde graden cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1960. Han reiste deretter i juli 1961 som misjonær til Kamerun for Det Norske Misjonsselskap, nygift med Else-Marie Joa, også misjonær.[4] Etter språkstudier i Frankrike 1960–61 ble de fra 1961 stasjonert i Kamerun i Afrika.[4] Med noen avbrudd for hjemmeopphold var de i Kamerun til 1979. Ekteparet Bue var i Tibati, Yoko og til sist i Ngaoundéré, hvor Bjørn Bue tjenestegjorde som tillitsmann for misjonærene. Bjørn Bue ble også leder for et nasjonalt evangeliseringsprogram kalt Vie Nouvelle pour Tous («Nytt Liv for Alle»),[4] med sete i hovedstaden Yaoundé, i regi av den fellesprotestantiske organisasjonen FEMEC.[3] Prest i Norge Høsten 1980 tok han praktikum ved Menighetsfakultetet. I sin praktikumsoppgave Nødhjelp – misjon : ei kort skissering og vurdering av forskjell og likskap i arbeidsformene : konkret eksempel frå ein katastrofesituasjon ved jordskjelv i El Asnam, Algerie tok han opp misjonsrelaterte problemstillinger, og dette sees også i hans øvrige forfatterskap. Oppgaven var aktuell i sin problemstilling, siden jordskjelvet i El Asnam skjedde 10. oktober 1980. I 1981 begynte Bue som sokneprest i den nye Gand kirke i Sandnes.[5] Biskop I 1985 ble han utnevnt til biskop i Stavanger.[6] Bue var biskop i Stavanger i 12 år, fra 1985 til sin død i 1997. Han er en av de få biskoper i Den norske kirke i nyere tid som har avgått ved døden mens han ennå var i aktiv tjeneste. Han hadde sentrale verv i begge de to store internasjonale kirkelige samarbeidsfora, i Sentralkomiteen for Kirkenes Verdensråd 1990–97, og som formann/nestformann i Den norske Lausannekomité 1986–90/1990–92.[3] I perioden 1985–90 var han formann i landsstyret for Det Norske Misjonsselskap, og i årene 1991–97 ordfører i Egede Instituttet for Misjonsforskning.[3] I 1995–97 var han nestformann i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.[7] I en radiopreken i 1985 hevdet han at AIDS var straffedom for unaturlig seksualitet og syndige menneskers brudd med Guds bud, noe som vakte en del oppmerksomhet.[8] [9] Syn på homofile og AIDSI forbindelse med at biskoper i Den norske kirke erkjente at trossamfunnets holdninger mot homofile hadde påført stor smerte, ble Bjørn Bue pekt på som den som markerte kirkens syn på 80-tallet. I en radiopreken i 1985[10] sa Bjørn Bue:
Bues syn fikk bred støtte blant biskoper og ble stående som kirkens dom, noe som særlig rammet hivpositive og homofile medlemmer av Den norske kirke. Bjørn Bues minneforelesningerBåde som Afrika-misjonær og som norsk kirkeleder vektla Bjørn Bue menneskerettsspørsmål. Hvert år[trenger referanse] blir dette, og Bjørn Bue, markert med «Bjørn Bues minneforelesning» på Misjonshøgskolen i Stavanger.[11] Denne årlige forelesningen har fokus på menneskerettigheter, og har blitt holdt av blant andre Kjell Magne Bondevik og biskop Medardo Gomez fra El Salvador. Bibliografi
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
