Big Bill Broonzy
Big Bill Broonzy (1903–1958) var en amerikansk bluesmusiker og låtskriver. Liv og karriereBroonzy hevdet selv at han ble født i Scott, Mississippi, men ifølge blues-historikeren Robert Reisman er Jefferson County, Arkansas mer sannsynlig. Også fødselsåret er usikkert: Broonzy påsto at han var født i 1893, men papirer i familien tyder på at 1903 er det riktige. Han vokste opp nær Pine Bluff, Arkansas, dit familien flyttet kort tid etter at han var født. Broonzy spilte musikk fra ung alder og lærte å spille fele på et selvlaget instrument. Fra starten av spilte han country blues på fele, hovedsakelig for et lokalt afro-amerikansk publikum. Etter å ha tjenestegjort to år i Europa under første verdenskrig, flyttet han i 1920 til Chicago. Influert av den urbane chicago blues-stilen la han vekk fela og lærte seg å spille gitar. For å klare seg økonomisk tok han strøjobber som tog-portør, fabrikkarbeider, kokk og vaktmester, samtidig som han regelmessig spilte under rent-parties og sosiale sammenkomster. Han gjorde sine første innspillinger for Paramount Records i 1927, men albumene solgte dårlig og anmelderne omtalte stilen hans som umoden og lite original.[10] Kunstnernavnet «Big Bill Broonzy» er avledet av en sang fra denne tida, «Big Billy Blues». Tidlig i 1930-årene spilte han inn flere album i et band kalt Famous Hokum Boys, og etter 1936 opptrådte han i Big Bill and his Chicago Five. Etter at Robert Johnson døde, erstattet Broonzy ham i New York-showet From Spiritual To Swing. Dette innebar at han ble introdusert for et større hvitt publikum. Gjennom 1940-årene ble Broonzy en stadig bedre låtskriver. Takket være et svært variert repertoar som omfattet ragtime, hokum blues, country blues, urban blues, jazz-inspirerte låter, folkemusikk og spirituals, var han i stand til å appellere både til et publikum med samme landsens røtter som han selv og til et mer blasert urbant publikum. I 1950-årene var han på flere vellykkede turneer i Europa og han gjorde opptak med blant andre Pete Seeger, Sonny Terry, Brownie McGhee og Leadbelly. Fra 1953 kunne han endelig leve av musikken. Broonzy døde av strupehodekreft. BetydningBroonzy hadde en lang og variert karriere, og regnes som en av nøkkelfigurene i utviklingen av bluesen på 1900-tallet. Han var en utmerket gitarist og skrev over 350 låter som influerte bluesstørrelser som Muddy Waters og Memphis Slim. I mange sanger beskriver han som få andre overgangen fra landsbygda til storbyen.[11] Brødrene Phil og Dave Alvin har gitt ut et hyllestalbumet, Common Ground, med 12 av hans sanger. I 1980 ble Broonzy innlemmet i Blues Hall of Fame. Diskografi i utvalg
Referanser
Kilder
Litteratur
Eksterne lenker
|