Bernhard Lewkovitch

Bernhard Lewkovitch
Født		28. mai 1927[1][2][3]
Død		4. jan. 2024[4][5] (96 år)
Beskjeftigelse		Komponist, korleder, organist
Utdannet ved		Det Kongelige Danske Musikkonservatorium (–1949)[6]
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark

Bernhard Lewkovitch (født 28. mai 1927 i København, død 4. januar 2024^[7]) var en dansk organist, kordirigent og komponist av religiøst inspirert musikk. Som komponist slo han igjennom på 1950-tallet med ganske eksperimentelle verker som også var basert på tolvtoneteknikk, men fra 1970-tallet komponerte han flittig i en eldre stil, påvirket av gammel katolsk kirkemusikk.

Han er sønn av skreddermester Kazimir Lewkovitch (1888-1962) og Katharina Pachaez (1879-1949). Lewkovitchs foreldre var katolikker og immigrerte fra Ukraina til København, hvor han ble født og hadde sine første musikalske opplevelser gjennom den gregorianske sangen i den katolske kirken, men også gjennom den polske og ukrainske folkemusikken som han hørte i hjemmet. Familien Lewkovitch var fattig, og som lettelse ble Bernhard Lewkovitch sendt som liten gutt til et cistercienserkloster i Allerslev ved Roskilde. Da han var 12 år gammel forlot faren familien, og siden moren ikke kunne fø på alle de syv barna, ble de plassert rundt i forskjellige hjem. Bernhard Lewkovitch kom først til et guttehjem og deretter til Dalum Kloster ved Odense.

Etter denne oppveksten ble han utdannet ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i teori og orgel med blant andre Jørgen Jersild, Bjørn Hjelmborg og Poul Schierbeck som lærere. Han ble også utdannet i Paris.

Fra 1947-1963 var han organist og fra 1953 også kantor ved den katolske Sankt Ansgar-kirken i København. Fra 1973-1987 var han tilknyttet Sakramentskirken i København og senere Sankt Mariæ kirke på Frederiksberg, begge katolske sognekirker.

I 1953 grunnla han Schola Gregoriana, et mannskor som skulle fremføre de gamle liturgiske sangene på en korrekt måte, men også fremføre ny musikk av samme karakter. I 1955 ble koret utvidet med kvinnestemmer slik at det også kunne synge SABT-korsatser, og ble i den sammenheng kalt Schola Cantorum. Inntil minst 1987 var dette koret det eneste i Skandinavia som spesialiserte seg på polyfonisk kormusikk fra renessansen.

Lewkovitch og musikkmiljøet. Komponistkolleger har i visse perioder vært raske med å stemple Bernhard Lewkovitch som en stygg andunge i andegården. Tilbake på 1960-tallet kunne man høre «at viskelæret hans glitret av talent, men at han måtte gå over til vann fra springen, fordi katolikker ikke hadde lov til å bruke gummi!», eller man kunne lese: «Sist uke kom komponisten Bernhard Lewkovitch spilte inn et notat» – en kommentar til hans nitidige måte å arbeide på. Likevel var han de siste 50 årene en av komponistene som har fått flest verk utgitt på trykk, og det meste av musikken hans har blitt fremført i stor utstrekning.

Både i 1963 og i 1987 forlot han sine stillinger i katolske kirker fordi han var uenig med myndighetene der om musikalske prinsipper i liturgien. Fra 1957 til 1973 var han musikkanmelder i BT og fra 1974 i Kristeligt Dagblad, og i den egenskapen var han absolutt ikke tilbakeholden med å komme med skarpe og kontroversielle uttalelser. I hans artikler og debattinnlegg i blant annet Dansk Musiktidsskrift gjorde han også sine synspunkter klare.

Lewkovitchs musikk faller inn i noen få kategorier. I de første årene skrev han en rekke klaververk og fra 1972 og utover en lang rekke orgelverk, mest koraler, men også andre ting. Men gjennom hele karrieren var det kormusikken som fylte mest. Det finnes i form av for eksempel motetter for blant annet kor med eller uten instrumentelt akkompagnement, men også noen som særegne verk for mannskor. I tillegg er det en rekke messer og litt musikk for messing.

Felles for det meste av musikken er at den er direkte ment for kirkebruk, eller sterkt inspirert av Lewokwitchs katolske tro. Bernhard Lewkovitchs musikalske språk ble påvirket av blant annet Bela Bartok, Benjamin Britten og Igor Stravinsky, men også polytonalitet, tolvtoneteknikk og til og med elementer av improvisasjon. Han hentet nok sterkest inspirasjon fra de gamle kirketonene.

Bernhard Lewkovitch døde den 4. januar 2024, i en alder av 96 år.^[8]

• Sonatine (klaver – 1947)
• Sonate nr. 1 (klaver – 1948)
• Sonate nr. 2 (klaver – 1949)
• Sonate nr. 3 (klaver – 1950)
• Sonate nr. 4 (klaver – 1950)
• Danse-suite nr. 1 (klaver – 1955)
• Toccata (klaver – 1956)
• Danse-suite nr. 2 (klaver – 1956)

• Mariavise (tekst: Johannes Jørgensen – bl. kor – 1947)
• Communio (bl. kor – 1947)
• Sommeren – korcyklus (tekst: Ole Sarvig – bl. kor – 1951)
• Tre salmi (bl. kor – 1952)
• 3 motetter (bl. kor – 1952)
• 5 danske Madrigaler (tekst: Frank Jæger – bl. kor – 1952)
• Tre madrigali di Torquato Tasso (bl. kor 1955)
• Nådada for Tilde (bl. kor – 1957)
• 10 latinske motetter (bl. kor 1957)
• 3 mandskormotetter (1957)
• 3 sange for lige stemmer (tekst: Halfdan Rasmussen – 1958)
• Improperia (bl. kor – 1961).^[9]
• Il cantico delle creature (efter Frans af Assisi – 8 st. mandskor – 1963)
• 3 sange for mandskor (tekst: Ole Sarvig – mandskor – 1965)
• Laudi a nostra Signora (bl. kor 1969)
• Stabat mater (bl. kor – 1969)
• Sub vesperum (bl. kor – 1970)
• Aftensang (tekst: Johannes Jørgensen – bl. kor – 1975)
• 32 motetter (bl. kor – 1976)
• Memoria Apostolorum (bl. kor – 1978)
• Tenebrae – Responsoria (bl. kor – 1983)
• Lauda alla Poverta (10 mandestemmer – 1989)
• Apollo's Art – Four English Madrigals (bl. kor 1993)
• Aftensang – Nocturn (tekst: Olav V. Sørensen – bl. kor – 1993)
• De lamentatione Jeremiae prophetae (version for bl. kor – 1993)
• Anthems to the Blessed Virgin (bl. kor 1994)
• Alle mine kilder – 48 motetter (bl. kor – 1996)
• Fire motetter (bl. kor – 1998)
• 10 Davidssalmer (bl. kor 2000)
• 10 Maria-motetter (bl. kor 2000)
• One, Two, Three (bl. kor – 2000)

• Veni Creator Spiritus – Variazioni per coro e 6 tromboni (bl. kor og messingblæsere – 1967)
• Sangværk (børnekor og klaver – 1968)
• 8 børnesange for kor af lige stemmer med klaver (1970)
• Vesper i Advent (tenor, bl. kor og orgel – 1979)
• De lamentatione Jeremiae Prophetae (version med bl. kor, orkester og sangsolist – 1977)
• Ad nonam (bl. kor og orkester – 1980)
• Fastevesper (tenor, kor og orgel – 1981)
• Pater noster (bl. kor og blæsere – 1983)
• Via Stenonis (tekst: Niels Steensen – bl. kor og messingblæsere – 1987)
• Tre Passionsmotetter (bl. kor og blæsere – 1996)
• Fiori (bl. kor og horn – 1999)

• 6 sange (tekst: Johannes Jørgensen – sang og klaver – 1952)
• Tre canzonette (baryton og klaver – 1956)
• Preacher and Singer (sang og klaver – 1986)
• Ten Strings (sang og klaver – 1988)
• Five Songs (tenor og blæsere – 1996)
• Proverbs (tenor, cello og horn – 2000)

• Danse-suite (orkester – 1955)

• Trio (træblæsere – 1957)
• 4 stykker for soloklarinet (1958)
• Tres orationes (tenor, obo, fagot – 1958)
• Cantata sacra (tenor og kammerensemble – 1959)

• 65 orgelkoraler (1972)
• 4 Orgelhymner (1973)
• Koralvariationer (orgel – 1973)
• 12 orgelkoraler (1979)
• 20 Orgelkoraler (1988)
• 6 Partitas (orgel 1990)
• Orgelchoräle – Notizen zu den Lübecker-Dialogen (1990)
• Af højheden oprunden er (50 orgelkoraler – 1995)
• Fem stykker for orgel (1997)
• Variationer for orgel (1998)

• Messe (bl. kor – 1952)
• Messa per coro misto e strumenti da fiato con arpa (bl. kor, blæsere og harpe – 1954)
• Missa brevis (mandstemmer – 1955)
• En dansk menighedsmesse (sang – 1974)
• Messe (bl. kor og 2 horn – 1978)
• Requiem (baryton, bl. kor og orkester – 1981)

• Helligåndskoraler (messingblæsere – 1980)
• Deprecations (tenor og messingblæsere – 1984)
• Kvintet (messingblæsere – 1984)
• Music for Brass Choir (messingblæsere – 1985)
• Jesu, meine Freude (messingblæsere – 1986)
• Aus tiefer not (messingblæsere – 1986)
• Vater unser im Himmelreich (messingblæsere – 1987)
• Nun bitten wir den Heil'gen Geist (messingblæsere – 1987)
• Nun danket alle Gott (messingblæsere – 1987)
• O Lamm Gottes unschuldig (messingblæsere – 1987)
• Six Partitas for Brass (messingblæsere – 1988)
• Aus meinen lieben Gott (messingblæsere – 1989)
• Twelve Chorales for Brass (1999)
• Vor Gud han er så fast en borg (messingblæsere – 1999) Fra ”Fredensborg Fantasier”, som også har bidrag av Mogens Andresen, Kim Helweg og Bo Holten