Bernhard Goldberg
Bernhard Goldberg (født 5. desember 1908 i Oslo, død 6. juli 1959[2]) var en norsk lege.[3] Under den tyske okkupasjonen av Norge flyktet han med skøyten «Havtor» fra Ålesund til Shetland[4] den 7. mars 1941. Han arbeidet som lege på norske og britiske skip under andre verdenskrig. Goldberg var marinelege i Storbritannia fra 1941 og tjenestegjorde i Sjøforsvarets sanitet på utefronten. Han var om bord på HNoMs St.Albans den ble torpedert, og ble senere beordrer til tjeneste om bord på den meritterte flåtejageren KNM «Stord». Han var med i flere konvoier til Murmansk.[5] Ifølge skipssjef Skule StorheilI om bord på flåtejageren "Stord" reddet torpedokommandør Håkon Nilsen livet til Goldberg i desember 1943. Goldberg ble værende i flåtebasen på Island og besetningsmedlem Georg Sulen som ble slengt fra flåtejageren KNM «Stord» fikk legehjelp om bord på HMS «Duke of York» etter en brottsjø slengte Sulen fra KNM Stord og tilbake om bord på KNM «Stord» under Slaget ved Nordkapp. Deretter ble skipslege løytnant Goldberg tilbake med jageren til Rosyth og fortsatte tjenesten som skipslege. Han deltok under landgangen i Normandie der båten hans, jageren HMS «Eskdale» torpedert og han havnet i sjøen.[4][6] UtmerkelserGoldberg er tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Kong Haakon VIIs minnemedalje og Deltagermedaljen.
Blant norske jøder i allierte tjeneste var han den mest dekorerte.[7] Det var et uforholdsmessig høyt antall jøder som deltok i krigstjeneste i Sjøforsvarets sanitet som leger og tannleger. EfterkrigstidenEtter krigen arbeidet han som lege, blant annet på Ullevål sykehus.[3] I en kronikk i Dagbladet (10. mai 1947) protesterte han mot at rettsoppgjøret ikke la noe særlig vekt på deportasjonen av jødene: «Er vi jøder allikevel av mindre verdi?»[8] Referanser
|