Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Berbice-nederlandsk

Berbice-nederlandsk
Brukt iGuyana[1]
Antall brukere4-5[2]
Lingvistisk
klassifikasjon
Kreolspråk
Nederlandskbasert
Berbice-nederlandsk
Skriftsystemdet latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-2crp
ISO 639-3brc
Glottologberb1259

Nederlandsk språk i globalt perspektiv
Nederlandsk språk
*Nederlandsk i Nederland
*Nederlandsk i Belgia
*Nederlandsk i Surinam
*Nederlandsk på Aruba, Curaçao og Sint Maarten
**Afrikaans

*Nederlandsk i Vallonia
*Nederlandsk i Frankrike
**(Nederlandsk i Fransk-Guyana)
*Nederlandsk i Tyskland
*Nederlandsk i Amerikas forente stater
Mohawk-nederlandsk, Pella-nederlandsk,
Albany-nederlandsk, Jersey-nederlandsk
*Nederlandsk i Indonesia
*Afrikaans i Namibia

Nederlandske kreolspråk:
Petjo, javindo, negerhollandsk,

Berbice-nederlandsk, (afrikaans)

Berbice-nederlandsk er et utrydningstruet kreolspråk som brukes i Guyanas kystområde. Som negerhollandsk og skepi er berbice-nederlandsk ikke basert på den nederlandske dialekten hollandsk, men zeeuws. Språkets ordforråd er dels basert på det vestafrikanske språket ijaw. Berbice-nederlandskspråklige og skepi-språklige kunne ikke forstå hverandre.

Etter at engelsk Guyana ble erobret av De forente Nederlandene i 1664 og området offisielt ble overdratt til nederlenderne av engelskmennene i bytte for Nieuw-Amsterdam, kom Berbiceregionen under nederlandsk innflytelse. Plantasjer kom i eie av mennesker fra Zeeland, og deres slavers språk ble merket av dette. Dette språket forble i bruk etter at området ble overdatt til britene i 1815. Så sent som i 1993 var det fremdeles rundt fem mennesker som snakket berbice-nederlandsk[3] selv om andre kilder rapporterer titalls brukere. Hvorvidt disse fremdeles lever er ikke bekreftet.

Berbice-nederlandsk er i mange henseende unikt, og gir dyp kunnskap om kreolspråkenes tilblivelse. Disse språkene oppstod blant annet som følge av den atlantiske slavehandelen. Berbice-nederlandsk er det eneste kreolspråket som har beholdt så mange ord fra et enkelt afrikansk språk (ijaw, fra Niger-deltaet) at det var mulig å fastslå hvor slavene ble hentet, og dermed gi deres etterkommere noe av deres historie, identitet og herkomst tilbake.

Dokumentasjon av språket

Språket ble mellom 1986 og 1990 dokumentert av Silvia Kouwenberg, hun fant hun med mye møye elleve personer i de mest fjerne delene av regnskogen som fremdeles kunne huske og snakke det. De eldste berbice-nederlandsktalende var da Hennie Hartman (født 1895 ?, død 1990) og Alberta Klokke (født 1903), mens den yngste var Hilda Adolph (født 1923), som rett nok ikke behersket språket flytende lengre. I løpet av hennes forskning lærte også Silvia Kouwenberg språket, fordi dette var den eneste måten hun kunne få de siste menneskene som behersket språket til å bruke det. Dessverre døde viktige personer som kjente mange gamle eventyr og historier mens hun forsket på språket.

Eksempler på berbice-nederlandsk

  • O glof bi di tau kán bitjo.
Norsk: Han trodde at slangen kunne bite ham.
  • Watsa ju bringgite?
Norsk: Hva har du med deg?
  • An en kuliman wa yen dang, hab shi korimanyap.
Norsk: Og en indisk mann hadde vært der, han hadde mange arbeidere.
  • Eke ore drokodroko-drokodroke!
Norsk: Jeg er helt døv!

I setningene over er enkelte ord gjenkjennelige som opprinnelig nederlandske (zeeuwske). Eksempler er glofgeloof – tror, kánkan – kan, juje – du, ekeik – jeg, oreoren – ører.

Lydlære

Vokaler

Fremre Bakre
Lukket i u
Halvåpen e o
ɛ
Åpen a

Vokalene har en stor grad av fri variasjon, hvor flere fonemer kan ha sammenfallende allofoner.

/e/ og /ɛ/ har nesten komplementær distribusjon, og var trolig allofoner i et tidligere stadium.

Konsonanter

Bilabial Labiodental Alveolær Postalveolær Velar Glottal
Plosiv Ustemt p t k
Stemt b d ɡ
Nasal m n
Frikativ Ustemt f s (ʃ) h
Stemt (v) (z)
Approksimant Sentral ɹ
Lateral l

[ʃ] har vanligvis komplementær distribusjon med [s] og inntreffer kun før /i/, men noen unntak finnes.

/v/ og /z/ inntreffer kun i ord lånt fra guyansk kreolsk.

Klassifikasjon

Referanser

  1. ^ «ScriptSource - Guyana». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ Kouwenberg, Silvia: Pidgins and Creoles: An Introduction, kapittel: Berbice Dutch, John Benjamins 1994, sidene 233–243
  3. ^ Kouwenberg: p. 233.

Litteratur

  • Silvia Kouwenberg: A Grammar of Berbice Dutch Creole (693 sider), 1994, Berlin, New York: Mouton de Gruyter
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9