Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Beltegravand

Beltegravand
Nomenklatur
Radjah radjah
Lesson, 1828
Synonymi
Anas radjah
Populærnavn
beltegravand
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
TribusGravender og gravgjess
SlektRadjah
Økologi
Habitat: våtmarksområder
Utbredelse: Australasia

Beltegravand (Radjah radjah) er en gåselignende art i andefamilien (Anatidae). Arten inngår som eneste art i slekten Radjah, som er én av fem slekter i tribuset gravender og gravgjess (Tadornini), som inngår i underfamilien av ender (Anatinae). Arten består av to taxa og er utbredt i sentrale deler av Australasia.[1]

Taksonomi

R. r. rufitergum

Beltegravand var tidligere plassert i slekten Tadorna (typiske gravender), men den viste seg parafyletisk, men hensyn til Alopochen.[1]

Biologi

Beltegravand måler normalt cirka 48,5–61 cm og veier typisk 590–1 130 g. Fjærdrakten er hovedsakelig hvit, med mørke primærfjær og iriserende grønne sekundærfjær. Vingedekkerne er hvite og flygefjærene mørke med hvite i tupper, mens håndsvingfjærene er mørke. Arten har et karakteristisk mørkt bånd (belte) som renner i en halvmåne fra skuldrene og ned over brystet. Fargen er mer rødlig hos den ssp. rufitergum enn nominatformen. Nebbet er andelignende og beinfarget hvitt, og øynene har lys (nesten hvit) iris. Pusteåpningene sitter nær nebbroten og er mørke. De undere ekstremitetene er blekgule og ganske korte, men kraftige.[1]

Arten regnes i hovedsak som standfugl og opptrer i våtmarksområder langs kysten, som regel med brakkvann. I tørketiden bytter den habitat og blir mer vanlig i områder med ferskvann. Fuglene eter med animalsk føde, med en preferanse for akvatiske virvelløse dyr, som bløtdyr, insekter og ormer. Føden består også av noe vegetabilsk føde, som alger og starr.[1]

Hekketiden varierer med noe med utbredelsen, men ser også ut til å ha sammenheng med regntiden og intensiteten i regnet. Hunnen legger i februarmai i Nordterritoriet og i novemberjanuar i Queensland. Parene er monogame og holder sammen livet ut. De er territoriale og forsvarer intenst et 2,5–3 kmlangt territorium langs elver og vann. Redet legges gjerne til trehuler som er forårsaket av termitter eller soppinfeksjoner. Hunnen legger cirka 6–15 (typisk 9) kremhvite egg, som inkuberes av hunnen alene over cirka 30 dager, mens hannen passer på. Nøyaktig hvor lang tid det tar før avkommet får full fjærdrakt er ukjent, men familien holder ikke sammen lenger enn til neste regntid.[1]

Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser

  1. ^ a b c d e Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Radjah Shelduck (Radjah radjah). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52840 on 13 May 2018).
  2. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker


Autoritetsdata
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9