Befal

Befal (fra befalingsmann^[1]) er en person som utøver et lederskap i en hierarkisk og ofte uniformert organisasjon, for eksempel militært befal eller politibefal. Stilling som befal – befalsgrad – påvises ofte gjennom gradsbetegnelser på uniformen. Begrepet befal har også vært anvendt i overført betydning som en betegnelse på arbeidsledere innen skogbruket (skogsbefal) og jordbruket (jordbruksbefal).

Befal (fra nedertysk, befaling, påbud) var i det norske Forsvaret en fellesbetegnelse på offiserer og underoffiserer, innført ved hærordningen av 1927. Befal i Hæren og Luftforsvaret var alle soldater eller offiserer fra sersjant til general, og i Sjøforsvaret fra kvartermester til admiral. Fra og med fenriks grad regnes befalingsmenn som offiserer.

Befal kunne deles inn i følgende kategorier:

• Yrkesbefal (fast tilsatt i Forsvaret)
• Kontraktsbefal (tilsatt for kortere tid)
• Vernepliktig befal (skoleutdannet befal med tjenesteplikt)
• Utskrevet befal (utdannet under førstegangstjenesten ved kortere kurs) og
• Avdelingsbefal (på kontrakt til fylte 35 år, i noen tilfeller 38 år).
• HV-befal (utdannet og tjenestegjørende i Heimevernet)

Forsvarssjef general Harald Sunde foreslo at halvparten av alt befal skulle være avdelingsbefal. De skulle døpes om til spesialistbefal og være klare til innsats i internasjonale operasjoner.

Med innføringen av militærordningen i 2016 ble militært tilsatte inndelt i to hovedkategorier: offiserskorpset bestående av personell med krigsskoleutdannelse eller akademisk utdannelse og kvalifiseringskurs; og spesialistkorpset bestående av personell med befalsutdannelse og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse.^[2]

• Befalsskole
• Kadett

• Aftenposten: Lavere befal blir "spesialister"