Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Barra Head

Barra Head
Ceann Bharraigh
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
Øygruppe / del avHebridene
Barra Isles
Areal 2,04 km² km²
Høyeste punktSotan (193 moh.)
Administrasjon
LandSkottlands flagg Skottland
RegionYtre Hebridene
Demografi
Befolkning0
Posisjon
Kart
Barra Head
56°47′06″N 7°38′09″V

Barra Head eller Berneray (skotsk gælisk: Ceann Bharraigh eller Beàrnaraigh) er en øy i Atlanterhavet i øygruppen Hebridene på vestkysten av Skottland. Barra Head er den sørligste av øyene i de ytre Hebridene

Etymologi

Navnet Barra Head ble i utgangspunktet bare brukt om det sørlige nesset på øya. Det betyr øya Barra ness. Berneray kommer fra norrønt, Bjørns øy. For å skille denne øya fra Berneray nord for North Uist kalles øya på gælisk gjerne enten Beàrnaraigh Cheann Bharraigh (Berneray med Barra Head) eller Beàrnaraigh an Easbaig (Biskopens Berneray, jamfør Bishop's Isles som et annet navn på Barra Isles).[1]

Geografi

Gressvegetasjon og sauer på beite på toppen av en av klippene på Barra Head

Barra Head ligger lengst sør av øyene i de ytre Hebridene. Like nord for Barra Head ligger Mingulay. Øst for øya ligger skjæret Sgeir Mhòr, og i vest skjæret Sgeir Chriosnain.

Mange fugler hekker i de bratte klippene på sørsiden av øya.

Øya har et areal på 2,04 km²[2], og det høyeste punktet på øya er Sotan 193 meter over havet. Sørsiden av øya er svært bratt, med høye klipper som stuper rett ned i havet. På nordsiden er det noe slakere, og der ligger også den eneste landingsplassen for båter på øya. Det vokser gress (Machair) på øya, men ingen trær.

Øya her ikke vært bebodd siden 1931, men unntak av fyrtårnet som var betjent fram til 1980.

Fugleliv

Øya er kjent for sitt rike fugleliv, og ble i 1993 vernet som en «Site of Special Scientific Interest» (Område av særlig vitenskapelig interesse).[3] Siden 2000 har øya vært eid av National Trust for Scotland.

Blant fuglene som hekker på Barra Head er alke og andre alkefugler, måser, lundefugl, lomvi, krykkje, skarv og havhest. I 1985 ble det anslått at 2 % av verdens alkebestand hekket her[4]

Fyr

Barra Head
Fyret med de andre øyene i Barra Isles i bakgrunnen.
FylkeYtre Hebridene
Opprettet1833
Fyrtårn
Høyde208 meter
FormHvitt tårn av stein, 18 meter høyt
Fyrlys
LyskarakterBlinkende hvitt lys, intervall 15 sekund
Lysvidde18 miles
Status
EierNational Trust for Scotland
Automatisert1980
Kart
Barra Head
56°47′06″N 7°38′09″V{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side
Fyret ligger på toppen av en bratt klippe.

Fyret på Barra Head ble vedtatt opprettet i 1830. Stedet ble valgt av flere grunner, Barra Head er omtrent halvveis mellom Eilean Glas og fyret Rinns of Islay på øya Orsay. Øya ligger også ved den sørlige innseilingen til the Minch. Fyret ble kontstruert av ingeniøren Robert Stevenson, og ble første gang tent 15. oktober 1833.

Fyrtårnet ligger vest på Barra Head, på toppen av en bratt klippe 190 meter over havet. Selve fyrbygningen er oppført i hvit stein, og er 18 meter høy. Det har en rekkevidde på 18 miles. Fyret ble automatisert i 1980, og den siste fyrvokteren forlot fyret 23. oktober 1980.

Lyset blinker med hvitt lys, med intervall på 15. sekund.[5]

Referanser

  1. ^ Iain Mac an Tàilleir (2003). «Placenames A-B» (PDF) (på engelsk). Pàrlamaid na h-Alba. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2011. Besøkt 8. november 2008. 
  2. ^ Haswell-Smith, Hamish (2004). The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 1841954543. 
  3. ^ «Mingulay, Berneray And Pabbay». NTS. Arkivert fra originalen 9. desember 2018. Besøkt 8. november 2008. 
  4. ^ «Mingulay and Berneray SPA». JNCC. Arkivert fra originalen 23. oktober 2008. Besøkt 8. november 2008. 
  5. ^ «Barra Head Lighthouse». Northern Lighthouse Board. Besøkt 8. november 2008. 

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9