Balutsjistan (Pakistan)
Balutsjistan er en pakistansk provins som utgjør den østlige delen av den historiske regionen Balutsjistan. Provinsen utgjør 42% av Pakistans areal og har landets laveste befolkningstetthet. Store deler av det sørlige Balutsjistan er svært tynt befolket og til dels ubebodd.[1][2] Balutsjistans befolkning består av rundt 500 stammer og klaner, og det bor mange etniske baluchistanere i Iran og Afghanistan.[3] Provinsen grenser mot Arabiahavet i sør, de pakistanske provinsene Sind og Punjab i øst, de iranske- og afghanske delene av Balutsjistan i vest, og de pakistanske stammeområdene i nord. Balutsjistan og de sørvestlige områdene består av kalksteinsbergarter med fjell over 3000 meter og ved grensen mot Iran dominerer sandsteinsberg. Disse områdene er til dels svært ugjestmilde.[1] Balutsjistan består for det meste av den sørøstlige delen av den iranske høysletten og for en stor del ørkenaktig.[4] Det er for en stor del beskjeden naturlig vegetasjon i Pakistan. I Balutsjistan er det spredte tørre busker i sanddynene og grusslettene. I Sui i Balutsjistan er det forekomst av naturgass.[1] I Balutsjistan og andre perifere områder er det vanlig med beitebasert (til dels nomadisk) jordbruk med sauer, geiter og kameler; til forskjell fra lavlandet langs Indus der det er intensivt jordbruk basert på kunstig vanning.[1] Balutsjistan har naturressurser i form av blant annet naturgass og mineraler, men er den minst utviklede provinsen i Pakistan.[1] Inntektene har enten gått rett til utlandet, til Islamabad eller til de lokale klanssjefene (Seidars); svært lite har vært til nytte for befolkningen i regionen.[trenger referanse] Det har vært flere bølger av opprør i provinsen siden britisk India ble delt og Pakistan ble en uavhengig stat i 1947. Det siste opprøret startet for et par år siden (per 2006) med angrep på rørledninger, millitærforlegninger og store konstruksjonsprosjekter i regionen. Organisasjonen «Balochistan Liberation Army» (BLA) tok på seg ansvaret for flere av aksjonene, men det var uklart hvor mye den reelt var ansvarlig for.
Referanser
Eksterne lenker
|