|
Bahram V av Persia
Bahram V, også kalt «Bahram Gur», var konge av Perserriket 420–438. Han tilhørte sasanidedynastiet og var sønn av Yazdegird I. Etter farens død (eller mord) overtok han tronen ved hjelp av al-Mondhir, den arabiske dynasten i Al-Hira. Bahrams mor var Soshandukht, datteren av den jødiske lederen i Babylon. Som ung ble han oppdratt ved hoffet til lakhmidenes hersker i Al-Hira (i nåværende Irak).[3] Han lovet å herske annerledes enn sin far, som hadde vært svært energisk og på samme tid tolerant overfor religioner. Derfor begynte Bahram V en systematisk forfølgelse av kristne, noe som førte til strid med Østromerriket. Men han hadde liten suksess og inngikk snart en traktat der begge imperier lovet toleranse mot tilbedere av de to rivaliserende religionene, kristendom og zoroastrisme. I 427 knuste han en invasjon i øst av de nomadiske heftalittene (de «hvite hunerne»), utvidet sin innflytelse inn i Sentral-Asia, hvor hans portrett overlevde i århundrer på mynter i Bukhara (i dagens Usbekistan). Bahram avsatte vasallkongen i den persiske delen av Armenia og gjorde den til en provins. Han har høy anseelse i persisk tradisjon som tillegger ham mange fortellinger om hans mot og flotte utseende, om hans seirer over romerne, tyrkere, indere og afrikanere og om hans opplevelser i jakt og kjærlighet. Han blir kalt Bahram Gur, «sebra», på grunn av interessen for jakt, og særlig sebrajakt. I virkeligheten ser det heller ut til at han var en svak monark, etter hjertet til stormennene og prestene. Det er sagt at han bygget mange store ildtempler, med store hager og landsbyer (Tabari). Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
