Portalplanker fra stavkirken i Oldsaksamlingen i Oslo
Foto: Ove Holst
Nøyaktig kirkested er ikke identifisert, men Riksantikvarens kartmarkering er på dette stedet.
Foto: Jan-Tore Egge
Bødalen stavkirke var en stavkirke i Bødalen i Vestre Gausdal. Den skal ha vært oppført på 1100-tallet, uten at nøyaktig år er kjent.[1] Kirken skal ha stått ved gården Bø øvre (eller Øvre Bø)[2]. Fra tidlig av ble sogn og kirke kalt Jadradale («Bjár kirkja i Jǫðrudalr» eller Jødrudals kirke), et navn som skal ha blitt brukt så sent som i 1575. Bødalsnavnet dukker opp første gang i 1449 som navn på kirkestedet og ser ut til å ha fortrengt det gamle sognenavnet etter hvert.[3]
Stavkirken ble i 1665 avløst av en laftet kirke.[4]Vestre Gausdal kirke (også kjent som Nykirken) ble oppført ved Forset og innviet i 1784, og den laftede Bødalskirken fra 1665 ble trolig nedlagt i årene omkring dette. Det later imidlertid til at den ikke ble revet umiddelbart. Ifølge lokale tradisjoner skal den har vært i bruk blant annet som forsamlingslokale en hundre års tid etterpå.[5] Det er ingen synlige spor etter kirken i dag og det nøyaktige kirkestedet i middelalderen er ikke kjent.[6]
Gjenstander fra stavkirken
Det er bevart to planker fra en portal som antas å stamme fra denne stavkirken. De skal være å finne i Nordiska museet i Stockholm.[7]
På midten av 1300-tallet skal presten i kirken ha byttet ut det gamle romanske krusifikset (fra før 1200-tallet) med et gotisk.[8] Det gotiske krusifikset skal være skåret på Hamar. Det er 134 cm høyt og ble kjøpt av Nordiska museet i 1881 og overført til Oldsamsamlingen i 1971.[9]
En Madonna-figur med barn fra Balke-skolen (ca. 1300) er nå i Vestre Gausdal kirke.[10] Det samme er en biskopfigur fra Balke-skolen (ca. 1350).[11]
^Ut fra portalplankene på Nordiska museet dateres kirken gjerne til første halvdel av 1100-tallet. Dette gjelder f. eks. Skre (1988), som bygger på N. Nicolaysen (1862/66), Norske fornlevninger, og gjenspeiles i Gausdalsminner 10, s. 51, mens Dietrichson (1892) og Sand (1988) synes å operere med en noe senere datering.
^Funnet på kirkeloftet i 1909 og reparert og malt, ifølge Gausdalsminner 10 (s. 54). Siden ble overmalingen forsøkt fjernet ved en oppussing i Maihaugens verksted i 1983, men dette ble for kostbart, og statuen ble bare delvis avdekket. I 2000 ble det gjort et nytt forsøk, men det viste seg vanskelig å gjennomføre dette uten å skade statuen. Den ble så restaurert og fikk delvis ny maling.
^Reparasjonshistorie omtrent som for madonnaen. Iflg. jubileumsheftet er bispestaven en rekonstruksjon.
