|
Augusta Seweriin
Augusta Seweriin (født 13. november 1910 i Moss[5], død 4. januar 1989 i Oslo[6]) var en norsk sykepleier. Hun var forstanderinne for Bergen Røde Kors klinikk inntil hun i ble forstanderinne på Rikshospitalet. For sitt engasjement for helsespørsmål ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. UtdannelseAugusta Seweriin ble uteksaminert som sykepleier i 1932 etter å ha fullført utdannelsen ved Bergen Røde Kors klinikk.[5] YrkeslivFra 1932 til 1934 var hun assistentsøster ved Rogaland fylkessykehus.[5] I 1934 ble hun forfremmet til operasjonssykepleier, og hadde denne stillingen frem til 1939. Deretter forlot hun Stavanger for å tiltre en stilling som instruksjonssykepleierske ved Røde Kors sykepleieskole i Bergen. I 1946 ble hun oversøster ved Bergen Røde Kors klinikk, og den 15. oktober 1949 tiltrådte hun som forstanderinne samme sted.[5] Augusta Seweriin engasjerte seg i helsespørsmål utover det arbeidet krevde. I 1946 ble hun valgt til formann for Bergen og Hordaland krets av Norsk Sykepleierforbund. Hun var også styremedlem i Kristne sykepleieres forening i Bergen. Dessuten stiftet hun Bergen krets av Røde Kors søstersamfunn, som hun var formann for i to perioder.[5] Videre satt hun i juryen da Bergen Røde Kors skulle bygge nytt sykehus og sykehjem, og da vinnerutkastet forelå var hun medlem av plankomiteen.[5] I 1947 eller 1948 gjennomførte hun en studietur til England for å besøke sykehus og sykepleieskoler der. I 1948/1949 tilbragte hun et år i USA etter å ha mottatt et stipend fra det amerikanske Røde Kors.[5] Den 16. oktober 1950 tiltrådte hun stillingen som forstanderinne ved Rikshospitalet i Oslo. En av oppgavene hun fikk i den nye stillingen var å delta i planleggingen av en statlig sykepleierutdannelse.[5] Norges Røde Kors hadde startet en organisert pasientvennordning i 1948, etter mønster av tilsvarende arbeid i USA.[7] Forstanderinne Seweriin engasjerte seg tidlig i dette arbeidet. Hun inspirerte også nordmenn bosatt i London til å starte en pasientvennordning for norske pasienter i den britiske hovedstaden. Senere ble det startet et tilsvarende frivillig arbeid i Hamburg.[8] I 1963 sørget hun for at pasienter ved Rikshospitalet kunne få anledning til å snakke med sine pårørende via en telefon som var plassert på et trillebord. Hun hadde oppdaget en tilsvarende transportabel telefon i et engelsk tidsskrift, og fikk bistand fra Telegrafverket til å etablere den såkalte «ambulerende telefonen», som frivillige pasientvenner sørget for å trille rundt på Rikshospitalets avdelinger to ganger i uken, i besøkstiden.[9][10] I 1956 ble Augusta Seweriin valgt til leder av Hovedkomiteen for Norges Røde Kors' Pasientvenner.[11] Hun satt i byggekomiteen da Norges Røde Kors bygget og overrakte til Staten en ny klinikk for epileptiske barn. Klinikken ble bygget på Solberg gård i Bærum.[12] Utmerkelser og hedersbevisningerI 1957 var forstanderinne Augusta Seweriin en av de ansatte ved Rikshospitalet som mottok påskjønnelse for sitt virke under kong Haakons sykdom. Seweriin ble tildelt H. M. Kong Haakons fortjenstmedalje i gull.[13] Augusta Seweriin mottok i 1965 Røde Kors' hederstegn.[14] I 1973 ble hun slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen sykepleiersektoren.[15] FamilieAugusta Seweriin var datter av Johannes og Minna Seweriin (1886–1952).[6] Hun var søster av legen Alf Seweriin og gjennom ham svigerinne av politikeren Rakel Seweriin.[16] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
