Holmès ble født i Paris og vokste opp i Versailles,[11] moren var en engelsk forfatter, faren en irsk kavalerioffiser.
Til tross for et åpenbart talent som pianist, ble hun nektet adgang til studier ved Conservatoire de Paris og tok privatundervisning hos Mademoiselle Peyronnet, domorganisten Henri Lambert i Versailles og Hyacinthe Klosé. Rundt 1876 ble hun student hos César Franck; hun kalte han «min mester».[11]
Hun ble fransk statsborger i 1871 og føyde da en accent grave over e-en i etternavnet.[12]
Holmès giftet seg aldri, men var blant annet samboer med dikteren Catulle Mendès som hun fikk fem barn med.
Virke
De første komposisjoner publiserte Holmès under pseudonymet Hermann Zenta. Til feiringen av den franske revolusjonens 100-årsdag fikk Holmès et komposisjonsoppdrag til en Ode Triomphale, et verk for omtrent 300 orkestermusikere og 900 korsangere. Sin største suksess hadde hun med operaen La Montagne noire, den første operaen av en kvinnelig komponist i PariseroperaensPalais Garnier siden Louise Bertin.[13]
Hun fikk et ry som en komponist av til dels politisk vinklet programmusikk, eksempelvis de symfoniske diktene Irlande og Pologne. Holmès skrev selv tekstene til nesten alle sine sanger og oratorier, samt librettoen til operaen La Montagne Noire. Hun skjenket de fleste av sine manuskripter til Conservatoire de Paris.
Verk i utvalg
Operaer
Astarté (1871), Poème musical en deux tableaux (upublisert)[13]
Héro et Leandre (1874/75), Opéra en 1 acte (upublisert)[13]
Lancelot du lac (1875), Drame musical en trois actes et cinq tableaux (upublisert)[13]
La Montagne noire (1895), Drame lyrique en quatre actes et cinq tableaux, premiere: Paris Opéra, 8. februar 1895[13]
Vokalmusikk
Parmi les meules, for sangstemme og klaver
Ode triomphale, for kor og orkester
Vision de Sainte Thérèse, for sangstemme og orkester[11]
La nuit et l'amour: Interlude de l'ode symphonique – Ludus pro Patria, symfonisk dikt
Lutèce, symfoni
Ouverture pour une comédie, symfonisk dikt
Pologne, symfonisk dikt
Trois anges sont venus ce soir
Referanser
^archives.paris.fr, side(r) 34, oppført som Augusta Mary Anne Holmes, archives.paris.fr, tidspunkt 18. desember 1847, besøkt 7. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
^KANTO, KANTO ID 000207552, besøkt 7. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
^IdRef, IdRef-ID 033813183, besøkt 6. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
^Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n79109324, besøkt 6. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
^abPrésence Compositrices, Presence compositrices-ID av komponister holmes-augusta[Hentet fra Wikidata]
^abcArchivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2159, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
^Dictionary of Irish Biography, oppført som Augusta Mary Anne Holmes, Dictionary of Irish Biography-ID 004065[Hentet fra Wikidata]
^Musicalics, oppført som Augusta (Mary Anne) Hermann Zenta, Musicalics komponist-ID 79896[Hentet fra Wikidata]
^Augusta Holmès: A Meteoric Career Rollo Myers The Musical Quarterly, vol. 53, Nr. 3 (juli 1967), side 365. «Her surname was Gallicized by the addition of a grave accent on its last syllable.»
Arthur Elson: Woman's work in music, The Page Company, Boston 1903. Digitalisert av Google.
Nicole K. Strohmann: Gattung, Geschlecht und Gesellschaft im Frankreich des ausgehenden 19. Jahrhunderts: Studien zur Dichterkomponistin Augusta Holmès (Hildesheim: Georg Olms, 2012) ISBN 978-3-487-14701-7