|
August Cappelen
 Herman August Cappelen (1827–1852) var en norsk nasjonalromantisk maler og en tidlig representant for Düsseldorfskolen. LivSe også: Cappelen (slekt)
Han var sønn av jernverkseier Diderik von Cappelen (1795–1866) og Edel Severine Margrethe Henriette Løvenskiold. Familien flyttet i 1835 til Holden hovedgård på Ulefoss ved Norsjø, hvor August vokste opp. Moren hadde selv lært å tegne, og man må anta at hennes undervisning ga ham et tidlig og godt grunnlag å bygge videre på. Han var oldebarn av Knud Plesner og dermed tremenning av Henrik Ibsen. Han tok artium med laud i Skien 1845, og deretter dro han til Christiania for å ta anneneksamen ved universitetet den påfølgende vinteren, og fikk også der laud.[7] Her traff han den to år eldre Hans Gude, og ble hans elev vinteren og våren 1845-46. De to utviklet et elev- og vennskapsforhold, og sommeren 1846 dro Cappelen, Gude og Johan Fredrik Eckersberg på studiereise til Gudbrandsdalen, Mysuseter, Vågå og Bøverdalen. Gude anbefalte ham å følge med til Düsseldorf for å studere videre ved Kunstakademie Düsseldorf. Der var Cappelen elev under professor Johann Wilhelm Schirmer i landskapsmaleriklassen fra 1846 til 1850, men i revolusjonsåret 1848 reiste han, i likhet med mange andre norske kunstnere, hjem og ble i Christiania vinteren 1848–49. Schirmer, som han hadde et godt elev-lærer-forhold til, preget Cappelen ved sine ideallandskaper og komposisjonsteknikker. Cappelen var tilsynelatende ikke innskrevet ved kunstakademiet, men skolens leder Wilhelm von Schadow omtalte ham like fullt i ettertid som elev.  I Düsseldorf var Cappelen medlem i kunstnerforeningen Malkasten, "en Forening der alle de 100 Malere kommer sammen om Aftenen for at hygge sig og hvile sig efter Dagens Arbeide."[8] Cappelen døde av en svulst i magen. Han ble begravet i Düsseldorf, men hans levninger ble flyttet til Holla gamle kirke, Ulefoss i Nome etter 1945. KunstAugust Cappelen betraktes som en bråmoden og talentfull kunstner, som i løpet av de siste to årene av sitt liv nådde fram til et eget, personlig uttrykk. Typiske er hans villmarkspresentasjoner av Telemarks skoger, innsjøer og bekker, fylt med lidelsesfulle uttrykk av ensomhet og forgjengelighet. Særlig trærne og kampesteinene er effektive i hans komposisjoner; mørkegrønne fargetoner er fremtredende. Hans modne og mest produktive periode var mellom 1850 og 1852, det vil si hans to siste leveår. De viktigste samlinger av Cappelens kunst er i Nasjonalmuseet og i familiens eie på Holden.
Litteratur
Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
