Arthur Werner
Arthur Werner (født 15. april 1877 i Berlin, død 27. juli 1967 i Vest-Berlin) var Berlins første overborgermester etter andre verdenskrig. BiografiEtter å ha tatt abitur innledet Werner juridiske studier ved Humboldt-Universität zu Berlin, men gikk senere over til å studere ved den tekniske høyskole i Charlottenburg (senere Technische Universität Berlin). I 1907 ble han Diplom-Ingenieur og han startet en privat teknikerskole. I 1912 ble han promovert til doktor-ingeniør ved den tekniske høyskolen i Danzig. Etter militærtjeneste i første verdenskrig, da han ble alvorlig såret i 1916, fortsatte han å drive sin skole. Fra januar 1932 til november 1932, altså i noen få måneder og før den nazistiske maktovertakelse i 1933, hadde han vært medlem av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP).[6] I 1942 ble han tvunget til å avslutte sin lærergjerning, ettersom han ved sin skole også hadde utdannet jødiske teknikere. Under det meste av andre verdenskrig hadde NSDAP-politikeren Ludwig Steeg vært borgermestre i Berlin, men han fikk ikke fortsette etter at sovjetrusserne var rykket inn i byen. De tok ham til fange. Den 17. mai 1945 ble den partiløse Arthur Werner utpekt til overborgermester for Berlin av den sovjetiske kommandanten Nikolai Berzarin, en beslutning som senere ble bekreftet av det allierte kommandanturet da dette var kommet på plass. Etter de første frie valgene i Berlin den 20. oktober 1946 fratrådte Werner og overlot vervet til SPD-politikeren Otto Ostrowski. Referanser
Litteratur
|