|
Arne Sunde
Arne Toralf Sunde (født 6. desember 1883, død 30. juli 1972 i Oslo) var en norsk offiser, jurist og politiker (V). Han var justisminister 1930–1931 og 1933–1935, medlem av eksilregjeringen i London 1940–1945 og Norges FN-ambassadør 1949–1952. Bakgrunn og tidlig politisk karriere Sunde vokste opp i Kristiania, tok examen artium ved Oslo Katedralskole, gikk Krigsskolen til 1905, og i 1911 tok han juridisk embetseksamen. Sunde etablerte seg som advokat i 1921 og ble høyesterettsadvokat året etter; han var en av de to advokater som førte Norges sak i forbindelse med «Grønlandssaken» for den internasjonale domstolen i Haag 1931–1933. Sunde var justisminister i Mowinckels andre og tredje regjering (1930-1931 og 1933-35). Han var også ordfører i Aker kommune i to kortere perioder i 1930 og 1931. Sunde var også en periode høyesterettsdommer (1935-1936). Andre verdenskrigVed den tyske invasjonen av Norge var Sunde major i reserven, og han organiserte en gruppe soldater som tok til fange tyske fallskjermsoldater på Dombås. På oppdrag fra regjeringen reiste Sunde til London, der han bidro til etableringen av Nortraship. Sunde ble 7. juni 1940[7] medlem av Johan Nygaardsvolds regjering, først som konsultativ statsråd deretter med ansvar for Forsyningsdepartementet, så Skipsfartsdepartementet. EtterkrigstidenEtter krigen gikk Sunde ut fra regjeringen og ble styreformann i Nortraship, hvor han spilte en viktig rolle i avviklingen av organisasjonen. I perioden 1949–1952 var han Norges FN-ambassadør, og var ved innledningen av Koreakrigen president i Sikkerhetsrådet. IdrettskarriereSunde deltok under sommer-OL for Norge i 1912 i Stockholm med sjetteplass i skyting, lagkonkurranse i armégevær som beste resultat. Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
