Arild Widerøe
Arild Widerøe (født 13. juli 1908, død 1. august 1937) var en norsk flyger og medgrunnlegger av Widerøes Flyveselskap. Widerøe ble elev ved Marinens flyveskole i 1930, og fikk flygervingen året etter.[2] Han var bror av Viggo Widerøe (1904-2002) og var med på å starte flyselskapet i 1933. Han var styremedlem, flyger og sjef for den tekniske tjenesten. Widerøe var også kjent for sin flygning av skadde etter det store raset ved Loenvannet i september 1936.[3] Den 1. august 1937 ønsket Arild Widerøe å demonstrere selskapets nye Stinson Reliant-fly og hadde invitert familie til en runde over Oslo, og var på vei tilbake til Ingierstrand, over fjorden utenfor Nylands verksted, da ulykken skjedde. I ulykken omkom fem personer: Widerøe, ingeniør og polarfarer Christopher Braathen med hustru, samt Widerøes onkel Sofus Widerøe med hustru. Vingefestet brakk da flyet gikk i spinn og ble knust mot vannflaten, et par hundre meter fra kullbryggene ved Grønlia. Ifølge Aftenposten var tusenvis av mennesker vitne til ulykken. I sin morgenutgave 2. august 1937 refererte avisen et av øyenvitnene:
Widerøe ble aldri funnet, men det ble avholdt en minnehøytidlighet i Ris kirke i Oslo 22. februar 1938. Referanser
|