Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Antonio Stradivari

Antonio Stradivari
Født1644[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cremona[5]
Død18. des. 1737[2][5][6][7]Rediger på Wikidata
Cremona[5]
BeskjeftigelseFiolinbygger Rediger på Wikidata
BarnOmobono Stradivari
Francesco Stradivari
NasjonalitetItalia

Antonio Stradivari inspiserer et instrument. Romantisk 1800-talls trykk

Antonio Giacomo Stradivari (også latinisert Antonius Stradivarius, født 1644 på ukjent fødested, tradisjonelt antatt å være Cremona, død 18. desember 1737 i Cremona) var en italiensk fiolinbyggemester, sannsynligvis historiens mest betydingsfulle instrumentmaker. Et instrument fra ham kalles en stradivarius.

Liv og virke

Bakgrunn

Antonio Stradivari antas å ha blitt født i 1644 i Cremona. Det er ikke sikkert hvor han lærte seg sitt håndverk. Men allere hans første arbeider oppviser et stort talent.

Noen antar at Stradivari var elev av Nicola Amati i årene 1666 til 1679. Amati var barnebarn av den store fiolinbygger Andrea Amati. Til grunn for antagelsen an gis ordlyden i en etikett på det tidligste kjente Stradivari-arbeide: «Laget av Antonio Stradivari fra Cremona, elev av Nicolo Amati, 1666». Men dette er også den eneste (bevarte) seddel hvor han betegner seg slik.

Andre teorier går ut på at Stradivari tidligere kan ha vært utdannet til finsnekker, noe som kunne forklare de overordentlig utsøkte forsiringer på hans instrumenter. Opptegnelser fra en folketelling viser at han fra 1667 til 1680 bodde i et hus som tilhørte treskjæreren og kunstsnekkeren Francesco Pescaroli.

Karriere

I 1680 startet Stradivari opp for seg selv med et verksted på Piazza San Domenico i den norditalienske byen Cremona. I begynnelsen laget han modeller av sin mesters instrumenter, men bygget også varianter av disse og eksprimenterte med forskjellige tretykkelser og ulike typer lakk.

I ettertid anses hans beste instrumenter å være fra mellom 1698 og 1725. Instrumenter som er signert etter 1730 kan sønnene Omobono og Francesco ha medvirket på. Man regner med at Stradivari bygde ca. 1100 fioliner, bratsjer, celli, noen gitarer og en harpe. Totalt er rundt 650 instrumenter bevart, hvorav bare 60 celloer.

De mest kjente instrumentene har individuelle navn, ofte etter berømte musikere som eide eller trakterte dem. Et eksempel er Ole Bull fra 1687, som i dag eies av Smithsonian Institution i USA. Den høyeste prisen som er blitt betalt for en Stradivarius (eller noe annet instrument) ved offentlig auksjon, er den godt bevarte fiolinen «Lady Blunt»[8] som 20. juni 2011 ble solgt for 10 millioner pund, tilsvarende 88,6 millioner kroner. Dette er over fire ganger mer enn den tidligere auksjonsrekorden for en Stradivarius.[9]

Stradivari arbeidet etter hvert sammen med sønnene Francesco (1671–1743) og Omobono (1679–1742). De har antagelig vært delaktige i store deler av den senere produksjonen samt at de laget instrumenter helt på egen hånd. Produksjonen tatt i betraktning er det mulig det har vært flere ansatte i verkstedet, men det er usikkert hvem.

Antonio Stradivari er også kjent under den latiniserte navneversjonen Antonius Stradivarius fordi det var under det navnet han signerte instrumentene.

Se også

Referanser og fotnoter

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118618822, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Trove, Trove person-ID 1538278, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ MAK, PLWABN-ID 9810648491405606[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2416, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Discogs, Discogs artist-ID 3610124[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 12984, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Lady Anne Blunt, fiolinens første kjente eier, var Lord Byrons barnebarn
  9. ^ Nrk.no kultur
Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9