|
Anton Vovk
 Anton Vovk (1900–1963) var en slovensk katolsk biskop og erkebiskop. Liv og virkeBakgrunnAnton Vovk ble født i regionen Gorenjska (tysk: Oberkrain) i det samme huset der dikteren France Prešeren ble født 100 år tidligere. Anton Vovks Marija «Mina» Volk var Prešerens søster. Antons far Jožef Vovk og mor Marija née Debelak døde da han var ung. Han gikk to år på barneskolen i Breznica og deretter i Kranj, hvor han også gikk på gymnasiet. I 1917 meldte han seg til seminaret i Šentvid ved Ljubljana og fortsatte senere i presteseminaret i Ljubljana-seminaret. PrestHan ble ordinert til prest den 29. juni 1923. Han tjenestegjorde i Metlika og Tržič, hvor han også ble sogneprest i 1928. I 1940 ble han utnevnt til biskoppelig rådgiver og Ljubljana-kannik. Under aksemaktenes deling og annektering av Slovenia under andre verdenskrig hjalp han prester på flukt. I 1944 ble han rektor ved seminaret. Som generalvikar overtok han i juni 1945 ledelsen av bispedømmet Ljubljana etter at Gregorij Rožman flyktet fra Jugoslavia. Hjelpebiskop i LjubljanaHan ble ordinert til biskop den 1. desember 1946 og utnevnt til hjelpebiskop av Ljubljana. Han Vle bispeviet av biskop Joseph Patrick Hurley av Saint Augustine som var pavens sendemann til Jugoslavia; medkonsekrerende var erkebiskop Josip Antun Ujcić av Beograd (-Smederevo), og biskop Ivan Josip Tomazic av Lavant. I 1950 ble han utnevnt til apostolisk administrator av bispedømmet Ljubljana med rettighetene til en residerende biskop. Fra 1951 til 1961 administrerte han også den slovenske delen av Rijeka, og fra 1951 til 1955 den slovenske delen av bispedømmet Trieste-Koper. Biskop av LjubljanaEtter Gregorij Rožmans død i Cleveland i USA i 1959, ble Vovk utnevnt til biskop av Ljubljana. Erkebiskop av LjubljanaPave Johannes XXIII eleverte bispedømmet Ljubljana til et erkebispedømmed den 22. desember 1961, og gjorde samtidig Vovk til erkebiskop av Ljubljana. Det kommunistiske regimet forfulgte erkebiskop Vovk mentalt (gjennom nattlige avhør) og fysisk, selv om han ikke hadde samarbeidet med aksestyrkene under krigen og hadde fremmet slovensk identitet. Vovk forsøkte standhaftig å få de kommunistiske myndigheter til å anerkjenne Kirkens konstitusjonelt definerte stilling, og å stanse deres forfølgelse av og anklager mot den. Under påvirkning av slik propaganda ble Vovk den 20. januar 1952 overhelt med bensin og satt i fyr av hemmelige politiagenter på Bršljin jernbanestasjon[3] i Novo Mesto, hvor han hadde reist for å velsigne det renoverte orgelet i det nærliggende sognet Stopiče.[4][5]:13 På den tiden benektet den slovenske presse i Jugoslavia og i utlandet at erkebiskop Vovk i det hele tatt var blitt brent,[6][7] eller de uttalte at han bare hadde fått mindre skader.[4] Faktisk forårsaket hans brennende klær, spesielt hans prestekrage av celluloid, alvorlige brannskader på halsen og ansiktet hans.[3][5]:14 Selv om han ikke døde av skadene, led han av dem resten av livet.[8] Gjerningsmennene ble dømt av en jugoslavisk domstol til ti dagers betinget fengsel.[9] Den 13. mai 1999 ble det tatt en biskoppelig beslutning om å innlede prosessen for hans saligkåring,[10] hvorved Vovk fikk tilnavnet «Guds tjener». EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Litteratur
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
