|
Antanas Karosas
Antanas Karosas (født 7. februar 1856 i Vėjeliškiai nær Anykščiai i guvernementet Vilna i keiserdømmet Russland, død 6. juli 1947 i Marijampolė i Litauiske SSR i Sovjetunionen) var en litauisk katolsk prest, kannik, biskop og teolog. Liv og virkeBakgrunnDet antas at det virkelige fødselsåret kan være 1849, men at en feil i registerføringen har gitt året 1856. Han fullførte 6. klasse ved Šiauliai gymnasium. Årene 1875-1879 studerte han ved Seminaret for žemaitsiske prester i Kaunas i perioden 1879–1883. Han fortsatte fortsatte studiene ved 'St. Petersburg Spiritual Academy. PrestJan ble presteviet den 3. juni 1883. Fra 1884 Han underviste i homiletikk og det litauiske språk ved Seminaret for žemaitsiske prester. Siden 1885 var han sekretær for biskopen av Žemaicai, Mečislovas Paliulionis, administrerte diplomatiske ærender med representanter for tsarregjeringen vedrørende polske og litauiske nasjonale forhold. I 1896 ble han kannik ved Žemaičiai-katedralens domkapittel. Årene 1900-1907 var han rektor for Seminaret for žemaitsiske prester. I 1906-1907 redigerte han ukebladet Nedėldienio skaitymas. I perioden 1906-1910 var han assistent for biskopen av Zhitomir. Hjelpebiskop i Lutsk, Zhytomyr og Kamyanets-PodilskyiDen 12. november 2016 ble han utnevnt til hjelpebiskop i jelpebiskop i Lutsk, Zhytomyr og Kamyanets-Podilskyi, og den 16. juni 1907 ble bispeviet, av biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon av Žemaičiai; medkonsekrerende var biskop Karol Antoni Niedziałkowski av Lutsk, Zhytomyr og Kamyanets-Podilskyi, og titulærbiskop Kasper Felicjan Cyrtowt. Biskop av SejnyÅrene 1910-1920 var han biskop av Sejny, som den siste overhyrde av dette bispedømmet. I 1920 ble han sendt til det nå selvstendige Litauen fra Sejny, som ved grenseendringene etter Første verdenskrig ble overført til Polen.[1] Årene 1920-1926 bodde han i et kloster i Marijampolė. Biskop av Vilkaviškisi 1926 utnevnt til biskop i det nyopprettede Vilkaviškis bispedømme. Her etablerte han en kurie, ombygde katedralen, og nyorganiserte pastoralarbeidet i 1930. I Vilkaviškis bygget han et presteseminar. I 1934 organiserte han sammen med Mečislovs Reinis synoden i Vilkaviškis bispedømme og bispedømmets første eukaristiske kongress. Han økte antallet menigheter i Vilkaviškis bispedømme område fra 61 til 94. Da konflikten mellom den katolske kirke og nasjonalistene oppsto, inntok han et moderat standpunkt og sa at konfliktene skulle løses gjennom forhandlinger. I 1940, etter at de sovjetiske okkupasjonsmyndighetene konfiskerte bispepalasset, slo han seg ned i Vilkaviškis prestegård, hvor han bodde til slutten av andre verdenskrig. I 1944 flyttet han fra Vilkaviškis til Šunskis, og i 1946 til Marijampole. Han nektet å publisere de sovjetiske myndigheters appell, og oppfordret de litauiske partisanene til å komme frem fra undergrunnen. DødBiskop Antanas Karosas døde den 6. juli 1947 i Marijampolė, og han ble gravlagt i Marijampoles St. Mikael Erkeengelens kirke, i St. Annes kapell i krypten. En gate i Vilkaviškis er oppkalt etter ham.[2][3] EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
