|
Anna Sofía Rasmussen
Anna Sofía Rasmussen (født 31. januar 1876 ved Skarð, død 4. november 1932 i Tórshavn[1]) var en færøysk folkehøyskolepionér og den første husbestyrerinnen ved Føroya Fólkaháskúli. Hun var søster av skolens grunnlegger, Símun av Skarði, og giftet seg i 1904 med Símuns venn og medarbeider Rasmus Rasmussen.[2][3][4] Hun vokste opp i den lille fiskerbondebygda Skarð nord på Færøyene som datter av Johannes Frederik Johannesen og Else Frederikke Matras. Hun og hennes eneste søsken, Símun, har derfor også blitt kalt Anna Sofiá og Símun av Skarði, «fra Skarð».[2][3][4] Skarð ble fraflyttet etter at alle arbeidsføre menn i bygda forulykket til sjøs lillejulaften 1913.[5] Moren var av Matras-slekten på Viðareiði,[3] som nedstammer fra bartskjær og landkirurg Hans Albertsen Matras, som kom til Færøyene fra Nakskov i 1707.[6] Lagtingsmann Hans David Matras var bror til Anna Sofías morfar, og lagtingsmann Joen Michael Matras var hennes tremenning. Hennes livsvei ble preget av at broren Símun mistet den ene foten, og ikke kunne arbeide som fiskerbonde, men heller valgte lærergjerningen. Inspirert av den danske folkehøyskolebevegelsen så gikk Símun av Skarði og Rasmus Rasmussen sammen om å etablere en færøysk folkehøyskole i 1899. Det var den første skolen på Færøyene hvor det ble undervist på det færøyske språket. Skolen begynte i foreløpige lokaler i Klaksvík, og flyttet til Tórshavn i 1909. Anna Sofía var med fra begynnelsen som husbestyrerinne og lærerinne i husstell. Svigerinnen Sanna av Skarði overtok etter hvert som husbestyrerinne.[2][3] I 2000 ble Anna Sofía Rasmussen og hennes svigerinne Sanna av Skarði avbildet på et færøysk frimerke. Bortsett fra maleren Ruth Smiths selvportrett var dette de første kvinnene som ble avbildet på færøyske frimerker.[2] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
