Angus
Angus (skotsk-gælisk: Aonghas; skotsk: Angus) er en av Skottlands regioner, og et stattholderskap. Regionen grenser mot Aberdeenshire, Perth and Kinross, og City of Dundee. Hovednæringer omfatter jordbruk og fiske. Det globale legemiddelselskapet GSK har en betydelig tilstedeværelse i Montrose i nord. Angus består av tre forskjellige geografiske områder. I nord og vest er regionen fjellrik. Dette området kalles Angus Glens, og er tynt befolket. I sør og øst er det et mer rullende åslandskap ned mot sjøen, og dette området har noen større byer. Mellom dem ligger Stratmore, en fruktbar dal som er kjent for dyrking av poteter og frukt og kvegdrift, da spesielt kvegsorten angus. Angus var historisk sett en provins, og senere et lensmannsdømme (sheriffdom) og grevskap (offisielt kjent som Forfarshire fra 1700-tallet til 1928), som grenset til Kincardineshire i nord-øst, Aberdeenshire i nord og Perthshire i vest; sørover vendte den mot Fife over Firth of Tay; disse forblir grensene til Angus, minus Dundee som nå danner sitt eget lille adskilte rådsområde. I 1975 ble noen av dets administrative funksjoner overført til rådsdistriktet i Tayside-regionen, og i 1995 resulterte ytterligere reformer i opprettelsen av det enhetlige Angus Council. EtymologiStedsnavnet Angus indikerer området til piktisk konge ved dette navnet på 700-tallet.[3] HistorieForhistorieOmrådet som nå omfatter Angus har vært bosatt siden minst neolittisk tid (bondesteinalderen). Materiale tatt fra stolpehull fra en innhegning ved Douglasmuir, nær Friockheim, omtrent fem mil nord for Arbroath, har blitt karbondatert til rundt 3500 f.Kr. Funksjonen til innhegningen er ukjent, men kan ha vært for landbruk eller for seremonielle formål.[4] Arkeologiske funn som dekket bronsealderen er å finne i overflod i området. Eksempler inkluderer hellekistegraver funnet nær West Newbigging, omtrent en kilometer nord for byen. Disse gravene omfatter også keramikkurner, et par sølvskiver og et armbind i gull.[5] Arkeologiske funn fra jernalderen er også godt representert, for eksempel i strukturer under bakken nært kirkegård i Warddykes[6] og ved West Grange of Conan,[7] samt de mer kjente eksemplene ved Carlungie og Ardestie. MiddelalderenOmrådet er tradisjonelt assosiert med det piktiske territoriet Circin, som antas å ha omfattet Angus og Mearns.[8] Ved grensen til det var de piktiske kongedømmene Cé (Mar og Buchan) i nord, Fotla (Atholl) i vest, og Fib (Fife) i sør. De mest synlige levningene av den piktiske tiden er de mange skulpturerte steinmonumentene som finnes over hele området Angus. Av særlig oppmerksomhet er samlingene funnet i Aberlemno, St Vigeans,[9] Kirriemuir og Monifieth. Angus er først registrert som en av provinsene i Skottland i 937, da Dubacan, mormaer av Angus, er registrert i Krønike om kongene av Alba som å ha dødd i slaget ved Brunanburh.[10] Dubacan er den første mormaer fra noen av provinsene i kongeriket Alba som ble navngitt individuelt.[10] Angus markedsføres i dag som hvor Skottland ble til og som dets fødestedet.[11][12] Signeringen av Arbroath-deklarasjonen ved Arbroath Abbey i 1320 markerte etablering av Skottlands som en uavhengig nasjon. Det er et område med rik historie fra piktisk tid og utover. Viktige historiske steder i tillegg til Arbroath Abbey inkluderer Glamis Castle, Arbroath Signal Tower museum og Bell Rock Light House. Angus is marketed as the birthplace of Scotland. The signing of the Declaration of Arbroath at Arbroath Abbey in 1320 marked Scotland's establishment as an independent nation. It is an area of rich history from Pictish times onwards. Notable historic sites in addition to Arbroath Abbey include Glamis Castle, Arbroath Signal Tower museum and the Bell Rock Light House. Tradisjonelt grevskapAngus er også et tradisjonelt grevskap, som grenser mot Kincardineshire, Aberdeenshire og Perthshire, samt Firth of Tay. Byer og landsbyer
Referanser
Eksterne lenker
|