Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Andesand

Andesand
Nomenklatur
Oxyura ferruginea
Eyton, 1838
Populærnavn
andesand
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
UnderfamilieSkarvender
SlektOxyura
Økologi
Habitat: ferskvannsinnsjøer, bassenger og våtmarksområder
Utbredelse: Andes, Sør-Amerika

Andesand (Oxyura ferruginea) er en monotypisk art i gruppen av skarvender (Oxyurinae) og inngår der som én av seks arter i slekten Oxyura. Arten er endemisk for Andes i Sør-Amerika, noe som inkluderer områder fra Colombia og sørover til Tierra del Fuego i Argentina.

Taksonomi

Andesand ble tidligere regnet som konspesifikk med stivhaleand (O. jamaicensis), men den er nå skilt ut som en egen art med bakgrunn i forskjeller i fjærdrakten og størrelsen. Økotypen andina er trolig en intermediat form mellom andesand og stivhaleand. Den viser stor variasjon og kan derfor være av hybridopprinnelse. Typen er inkludert i andesand, men den har ikke fått status som selvstendig underart til nå.[1][2][3]

Biologi

Andesand måler cirka 45–48 cm og veier typisk 817–848 g, og er med det noe større enn stivhaleanden. Den har ganske plump kropp og kort hals. Nebbet er ganske flatt, konkavt og bredt og gråblått i fargen. Hodet og den korte nakken er sort i hekketiden, mens brystet, overdelen og flankene er rødlig nøttebrune. Buken er gråhvit og har mørkere spetter. Stjerten er sort, kort og stiv. Det undere ekstremitetene er svært korte og koksgrå i fargen. Når hekketiden er på hell antar hannen såkalt eklipsedrakt og blir mer lik hunnen, som er nærmest mørk koksgrå.[3]

Arten opptrer i ferskvannsinnsjøer, mindre bassenger og våtmarksområder med undervannsvegetasjon og områder med åpent vann, men den unnviker rennende vann om det ikke er sakteflytende. Arten opptrer normalt i høyder på cirka 2 500–4 500 moh, men mye lavere i det sørlige Andes og kun til cirka 875 moh i det østre Bolivia. Den foreslåtte underarten andina opptrer i høyder opp til cirka 2 000–4 000 moh.[3]

Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser

  1. ^ Fjeldså, J. (1986) Color variation in the Ruddy Duck Oxyura jamaicensis andina. Wilson Bull. 98(4): 592–594.
  2. ^ Fjeldså, J. & Krabbe, N.K. (1990) Birds of the High Andes. A Manual to the Birds of the Temperate Zone of the Andes and Patagonia, South America. Zoological Museum, University of Copenhagen & Apollo Books, Copenhagen & Svendborg.
  3. ^ a b c del Hoyo, J., Collar, N. & Kirwan, G.M. (2018). Andean Duck (Oxyura ferruginea). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/467111 on 18 May 2018).
  4. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker


Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9