|
Anders Gamborg
Anders Gamborg (født 24. desember 1753, død 11. september 1833) var en dansk filosof og professor[1] ved Københavns Universitet, hvor han bl.a. var lærer for Anders Sandøe Ørsted. Gamborg var født i Kirke Hvalsø på Midtsjælland som sønn av den lokale presten. I 1777 tok han teologieksamen fra Københavns Universitet. I 1788 ble han ansatt ved universitetet som professor i praktisk filosofi og fra 1796 var han også Regensprovst. Han var i sitt virke svært påvirket av spesielt Immanuel Kant og de engelske grenene av deismen.[2] I 1790 utkom hans første store skrift, den sterkt bibelkritiske Nysa eller Filosofisk-Historisk Undersøgelse af Genesis I-III, som vakte stor oppsikt særlig i det teologiske miljøet på grunn av hans synspunkter om syndefallet. Hans popularitet ble enda mindre da han i 1799 utga Om Jesu Moral, hvor påvirkningen fra Kant er tydelig.[2] Hans verker ga ham flere fiender i universitetsmiljøet og i 1803 ble det for mye for ham og han ga opp sitt embete i København og slo seg ned i Roskilde som matematikklærer. Her bodde han resten av sitt liv. Av andre verker kan nevnes Om Forskjel mellem Dyd og gode Handlinger (1783), Om hvad der er Pligt (1794) og Om Selvmord (1796). En av de bøkene som gjør at han huskes i dag er den noe kuriøse boken Om Fuglenes Sang (1800), i hvilken han argumenterer for at man skal kunne lære gråspurveunger å synge som kanariirisker hvis man bare lot dem vokse opp hos disse.[2] Gamborgs største innflytelse på ettertiden er at han introduserte Anders Sandøe Ørsted til Kant og til de filosofiske grunnbegrepene. Referanser
|
||||||||||||||||||||||||
