|
Amazongås
Amazongås (Neochen jubata) er en gåselignende art i andefamilien (Anatidae). Arten inngår som eneste art i slekten Neochen, som er én av fem slekter i tribuset gravender og gravgjess (Tadornini), som inngår i underfamilien av ender (Anatinae). Arten er monotypisk og utbredt i det nordlige Sør-Amerika. Taksonomi _(8572736913).jpg) Det har blitt foreslått at amazongås muligvis kan være en naturlig lenke mellom typiske gravgjess (Chloephaga) og typiske gravender (Tadorna), men det gjenstår å kunne bevise det.[2] BiologiAmazongås er en art med tydelig kjønnsdimorfisme, i det hannen blir en del større enn hunnen. Arten måler cirka 61–66 cm. Hannen veier omkring 1 700–1 950 g, hunnen cirka 1 200–1 440 g.[2] Fjærdrakten er i hovedsak trefarget. Hodet, nakken, øvre del av brystet og gumpen er hvit eller gråhvit. Nakken virker spesielt kraftig på denne arten, og hunnen har noe kortere nakke enn hannen. Ryggen og nedre del av brystet og buken er dus olivengrønn, mens vingene og stjerten er mørk grønne med et bredt hvitt bånd. Arten har et særpreget gåselignende nebb, der overnebbet i hovedsak er sort og undernebbet rødt. Øynene er mørke og de undere ekstremitetene.[2] Amazongås regnes som standfugl, men den gjør korte trekk. Arten er bredt, men fragmentert utbredt i det nordlige Sør-Amerika øst av Andes. Dette innbefatter områder i det østre Colombia, Venezuela og Guyana, og sørover gjennom Amazonasbekkenet i Brasil, det østre Ecuador, det østre Peru, det østre og sørlige Bolivia og det vestre Paraguay, til det ekstremt nordvestre Argentina (Salta). Arten vagler seg ofte i trær og trives langs skogdekte tropiske elver med flaberg og sanddekte strender, bevokste øyer og klaringer i vegetasjonen, men også i mer åpent lende, fuktig savanne (spesielt llanosen), og i utkanten av store våtmarksområder med ferskvann. Den opptrer mest i lavlandet i høyder opp mot 500 moh., men har blitt registrert helt opp mot 2 600 moh. øst i Andes (Colombia).[2] Man vet svært lite om ernæringsvanene til denne arten, men man antar at den eter de grønne delene av ulike gress og planter, samt ulike akvatiske knoller og bær, såvel som ulike bløtdyr og insekter. I det østre Peru er Eleusine indica rapportert å være en favoritt. Arten eter mest på land.[2] Hekketiden er under tørketiden, i Colombia og Venezuela stort sett i perioden desember–januar, der hekkingen skjer nærmest synkront. I Amazonasbekkenet (Brasil) er avkom i varierende størrelse observert i midten av oktober. Redene bygges i hulrom eller avbrukne trær, men av og til også plassert i gress og busker langs elvekanten eller i hekkekasser, og ligger godt separert fra hverandre. Det fôres innvendig med hvitaktig dun. Hunnen legger normalt 6–10 brunhvite egg, men opp til 19 egg er registrert på grunn av intra-spesifikk hekkeparasittisme. Inkubasjonstiden tar normalt 28–30 dager, kanskje også så mye som 32–34 dager. Hunnen ruger alene. Det er imidlertid uklart hvor lang tid det tar før avkommet får full fjærdrakt. Par som hekker i fuglekasser seg ut til å ha større suksess enn de som hekker i naturlige hulrom og lignende.[2] InndelingInndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[3] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten. Treliste
Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
