Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Alhambra (Frederiksberg)

Det mauriske slott, eller teaterbygningen
Alhambra ca. 1865

Alhambra var en forlystelseshave på Frederiksberg ved KøbenhavnSjælland. Den ble anlagt i 1857, på et areal mellom Gammel Kongevej og Frederiksberg Allé (på østsiden av nåværende Alhambravej).

Historie

Da Tivolis grunnlegger Georg Carstensen vendte hjem etter Første slesvigske krig, ble han uvenner med Tivolis ledelse, og reiste utenlands. Vel hjemme igjen, begynte han byggingen av Alhambra etter arkitekt Carl Emil Wessels[1]tegninger. Alhambra skulle være en konkurrent til Tivoli. Navnet stammer fra det berømte mauriske slott i Andalucía, og var på 1850-tallet blitt et ikke uvanlig navn på varietéer og forlystelsesparker i Europa.

Hovedattraksjonen var en teaterbygning i maurisk stil med Danmarks største antall tilskuerplasser. Den var bygget som et amfi, hvor scenegulvet kunne heves og senkes. Rundt om denne bygning fantes forskjellige kiosker, lysthus, basarer og sjeldne planter. Carstensen var født i Algerie, og hadde senere reist i både Marokko og Spania, så den mauriske stilen sto ham ikke fjernt. Underholdningen omfattet farser, balletter, folkekomedier, vaudeviller og sirkus. Skuespilleren Sophus Neumann, som ble en av Det Kongelige Teaters skuespillere, opptrådte her som ganske ung. Om aftenene var det fyrverkeri med den italienske kunstfyrverker Gaëtano Amici, som tidligere hadde vært ansvarlig for samme forlystelse i Tivoli.

Manglende oppvarming av teaterbygningen gjorde at publikum frøs om vinteren. Gatene omkring Alhambra manglet dessuten belysning, og på grunn av dype grøfter var det farlig å besøke stedet etter mørkets frembrudd. Haven ble en økonomisk fiasko, og selv om komponisten Emil Hornemann trådte til for å redde den, måtte den stenge etter 13 år.

Referanser

Litteratur

  • Fleischer, Jens: København. Kulturhistorisk opslagsbog med turforslag, Politiken, 1985

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9