Alfred Karl Wilhelm Filbert (1905–1990) var en tyskjurist og SS-offiser som under andre verdenskrig medvirket til holocaust. Han ledet Einsatzkommando 9 (en drapsskvadron under Einsatzgruppe B) som drepte minst 18 000 sivile, hovedsakelig jøder, bak østfronten.[3][4] Han var utdannet jurist med doktorgrad og omtales til dels som dr. Filbert.[5][6]
Filberts enhet nådde Vitebsk sommeren 1941 og likviderte gettoen der. Offisielt henrettet de partisaner. I denne fasen gikk Einsatzgruppene over fra å drepe bare menn til også å drepe kvinner og barn, noe som innebar overgang til rent folkemord.[7] Filbert og hans Einsatzkommando medvirket ved massedrapene i Vilnius.[8] Filbert var kjent som en streng og energisk leder av drapskommandoen.[5] Han kompenserte for den fallende moralen blant mannskapet med økende rasjoner vodka.[9]
Den britiske historikeren Alex J. Kay har skrevet biografien The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990 (Cambridge University Press, 2016).[10]
Rettsoppgjør
Filbert ble 15 år etter krigen stilt for retten ved Landgericht Berlin samtidig med Adolf Eichmann i Jerusalem. Filbert ble dømt til livstid i fengsel for medvirkning til minst 6 800 mord (juli til oktober 1941) og slapp ut i 1975 av helsegrunner. Etter krigen hadde Filbert brukt falskt navn «dr. Selbert» og arbeidet blant annet som banksjef inntil han ble arrestert i 1959. Filbert hevdet i retten at det var en formildende omstendighet at broren Otto ble internert og døde i Buchenwald som fiende av riket. På grunn av behandlingen av broren klaget Alfred Filbert at han egentlig var et offer for naziregimet.[5][7][11][12]
Filbert forsvarte seg med at han lå under for skam og frykt da han massakrerte jøder på Østfronten, og mente han burde frikjennes. Han skal ha grått under rettssaken og uttrykt anger over ikke å ha nektet å gjennomføre drapene. Som bevis for sin uskyld hevdet Filbert at han også under krigen var nær nervøst sammenbrudd. Filbert argumenterte også med at han bare gjorde sin plikt og videreformidlet ordre om å drepe jødene. Han innrømmet å ha vært nazist, men understreket at han var en anstendig mann som hadde gjort sin plikt fordi han var en ivrig patriot. Filbert innrømmet å ha vært en bøddel, men det var med «skjelvende hånd». Filbert mente han var et ordentlig moralsk menneske og denne åpenbare sannheten burde, mente han, være formildende.[7][5][12][11]
Ifølge dommen var Filbert ivrig i tjenesten med å drepe så mange jøder som han fikk tak og behandlet ofrene på den mest inhumane måten. Arkivmaterialet viste at Filbert faktisk ble sendt tilbake til Berlin på grunn av nerveproblemer og depresjon fire måneder etter at massedrapene begynte.[8] Rettssaken avdekket at Filbert fortsatt var en antisemitt. Han ble sluppet ut av fengsel i 1975.[13][14][15]
Film
Tidlig i 1980-årene inviterte Thomas Harlan Filbert til å spille hovedrollen som «Dr. S.» i filmen Wundkanal - Hinrichtung für vier Stimmen («Skuddskade - henrettelse for fire stemmer», 1984). Harlan ble fascinert av Filberts historie og rettssak. Filbert takket ja fordi han var imponert over familienavnet Harlan (Veit Harlan, Thomas Harlans far, var den ledende produsent av propagandafilmer for nazistene). Wundkanal omhandler bortføringen av en industrileder, tydelig inspirert av Røde Armé Fraksjons (RAF også kjent som Baader-Meinhof-banden) bortføring av Hanns-Martin Schleyer som også hadde vært SS-mann. Harlan var oppbragt over dødsfallene til RAF-medlemmene Andreas Baader, Jan-Carl Raspe og Gudrun Ensslin. «Wundkanal» (skuddsår eller sårkanal) er den kompliserte banen de dødelige kulene måtte ha gått. I Harlans film knyttes de påståtte drapene på RAF-terroristene sammen med den seiglivede arven etter nazitiden. Filmen ble ingen suksess og innspillingen var trolig bare et påskudd for å lage en happening der han ville utfordre Filberts nazifortid.[7][16]
^«Making ss killer life colonel alfred filbert 19051990 | Twentieth century European history». Cambridge University Press (på engelsk). Besøkt 20. mars 2020. «In this pioneering biography of a frontline Holocaust perpetrator, Alex J. Kay uncovers the life of SS Lieutenant Colonel Alfred Filbert, responsible as the first head of SS-Einsatzkommando 9, a mobile killing squad, for the murder of more than 18,000 Soviet Jews - men, women and children - on the Eastern Front. He reveals how Filbert, following the political imprisonment of his older brother, set out to prove his own ideological allegiance by displaying particular radicalism in implementing the orders issued by Hitler, Himmler and Heydrich. He also examines Filbert's post-war experiences, first in hiding and then being captured, tried and sentenced to life imprisonment. Released early, Filbert went on to feature in a controversial film in the lead role of an SS mass murderer. The book provides compelling new insights into the mindset and motivations of the men, like Filbert, who rose through the ranks of the Nazi regime.»
^Beorn, Waitman Wade (14. november 2017). «The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990». German History. 4 (på engelsk). 35: 666–668. ISSN0266-3554. doi:10.1093/gerhis/ghx030. Besøkt 20. mars 2020. «In The Making of an SS Killer, Alex Kay delves deeply into the life of Alfred Filbert, commander of Einsatzkommando 9 and responsible for the murder of over 18,000 Jews in the occupied Soviet Union. Kay rightfully points out that there have been quite a few prosopographies of this group of perpetrators (such as Michael Wildt’s seminal work A Uncompromising Generation). Yet there are few, if any, detailed studies of the individual men tasked with carrying out the mass murder of Jews in Eastern Europe which has come to be known as the Holocaust by Bullets. Kay astutely notes that, in the case of Filbert, his ‘anonymity…should not be understood as a synonym for unimportance’»
.jpg)
