Alfred Edward Housman

Alfred Edward Housman
Født		26. mars 1859[1][2][3][4] Worcestershire Bromsgrove (Bromsgrove)
Død		30. apr. 1936[1][2][3][4] (77 år) Cambridge[5]
Beskjeftigelse		Lyriker,[6] klassisk filolog, skribent,[7] universitetslærer, klassisk filolog[6]
Utdannet ved		King Edward's School St John's College Bromsgrove School
Søsken		Laurence Housman (søsken: bror) Clemence Housman (søsken: søster)
Nasjonalitet		Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Gravlagt		Shropshire
Språk		Engelsk,[8][9][10] latin[9]
Pseudonym		A. E. Housman
Sjanger		Lyrikk
Debut		A Shropshire Lad (1896)
Viktige verk		A Shropshire Lad
Signatur
Alfred Edward Housman på Commons

Alfred Edward Housman, vanligvis kjent som A.E. Housman, (født 26. mars 1859, død 30. april 1936) var en britisk poet og akademiker, kjent for hans diktsamling A Shropshire Lad (En gutt fra Shropshire).

Housman ble født i Fockbury, Worcestershire, som eldste av syv søsken av en advokat. Hans bror Laurence Housman, og søster Clemence Housman kom også til å bli skribenter.

Housman utdannet seg først på King Edward's School, begynte så på Bromsgrove School hvor han tilegnet seg en sterk akademisk bakgrunn, og vant sine første priser for hans dikt. I 1877 vant han et stipend til St John's College ved University of Oxford, hvor han studerte klassikerne. Han var en svært begavet student og fikk meget gode karakterer, men var også en innadvendt type som kun fikk to nære venner på universitetet, hans romkamerater Moses Jackson og A.W. Pollard. Housman ble forelsket i den kjekke og atletiske Jackson. Den heteroseksuelle Jackson avviste tilnærmelsen, men de forble venner. Denne opplevelsen, som også ble bearbeidet i noen av diktene hans, kan være en forklaring på at Housman uventet strøk på sine avsluttende eksamener i 1881. Housman tok sine dårlige karakterer svært alvorlig, og klarte å stå på eksamenene ett år senere, etter en kort periode som lærer på Bromsgrove School.

Jackson fikk etter hans uteksaminering jobb som assistent på patentkontoret i London og han skaffet også Housman jobb der. De delte en leilighet med Jacksons bror Adalbert inntil 1885 da Housman flyttet inn i sin egen leilighet. Moses Jackson giftet seg og flyttet til Sri Lanka i 1887, og Adalbert Jackson døde i 1892. Housman fortsatte med sine klassiske studier på egen hånd og publiserte regelmessig akademiske artikler om forfattere som Horats, Propertius, Ovid, Aiskhylos, Evripides og Sofokles. Han ble stadig mer respektert for sine akademiske studier og mottok i 1892 et professorat i latin ved universitetet i London.

Mens Housmans professorat innbefattet både latin og gresk, var han mest interessert i studiet av klassisk latin. Han fikk stadig større respekt innenfor sitt fagfelt, og mottok i 1911 Kennedy-professoratet i latin ved Trinity College ved University of Cambridge, som han beholdt livet ut. På den tiden var det uvanlig at en mann utdannet ved University of Oxford, slik som Housman, opptok en posisjon ved Universitetet i Cambridge. I tidsrommet 1903–1930 utga han sin fembindsanalyse av Marcus Manilius' Astronomicon. Han redigerte arbeider av Juvenalis (1905) og Marcus Annæus Lucanus (1926). Mange av hans kollegaer fryktet hans kritikk av de som han mente gjorde seg skyldige i akademisk slurv. Han ble av sine studenter oppfattet som en svært streng, stille og fjern autoritet. Den eneste gleden han tillot seg selv i sin fritid var den gastronomiske, som han også praktiserte på sine hyppige reiser til Frankrike og Italia.

Housman så alltid på sin innsats innen klassiske studier som sin sanne livsoppgave, og så på sin poesi som en underordnet geskjeft. Han snakket aldri offentlig om sin diktning før i 1933, da han gav forelesningen «The Name and Nature of Poetry» (Poesiens navn og vesen), hvor han argumenterte for at poesi burde primært appellere til følelser, og ikke intellektet. Han døde i Cambridge to år senere. Hans aske er satt ned nær St Laurence's Church, Ludlow i Shropshire.

A.E. Housmans diktsamling A Shropshire Lad (En gutt fra Shropshire) ble fullført i løpet av hans år i London. Samlingen består av 63 dikt.

Etter å ha blitt refusert av flere forlag, utgav han i 1896 samlingen på eget forlag, noe som overrasket mange av hans kollegaer og studenter. Boken solgte til å begynne med dårlig, mens Housmans nostalgiske skildringer av modige engelske soldater fant gjenklang hos hans engelske publikum, og hans dikt viste seg å ha en varig popularitet.

Den første verdenskrig bidro til ytterligere å øke diktenes popularitet. Flere forfattere, blant annet Arthur Somervell, ble inspirert av den tilsynelatende enkle folkesang-inspirerte rytmen i diktene. De mest berømte som satte musikk til var George Butterworth og Ralph Vaughan Williams, foruten også Ivor Gurney, John Ireland og Ernest John Moeran.

Housman var overrasket over suksessen til A Shropshire Lad ettersom den, i likhet med all hans diktning, var gjennomsyret med dyp pessimisme og en besettelse med en allestedsnærværende død, uten plass for religionens trøst.

Plassert i et halvveis oppdiktet landlig område i Shropshire, «the land of lost content», «landet med det tapte innhold» (Housman skrev faktisk flesteparten av diktene før han besøkte området), diktene utforsker ungdommen og kjærlighetens forgjengelighet i en enkel og ukomplisert stil, som mange av samtidens kritikere fant gammeldags sammenlignet med livligheten og frodigheten til andre, romantiske poeter.

Housman mente selv at han var inspirert av diktene til William Shakespeare, de skotske Border-balladene og Heinrich Heine, men benektet at diktene hans var påvirket av de klassiske greske og latinske skriftene.

Da Moses Jackson lå for døden i Canada i begynnelsen av 1920-årene, ønsket Housman å samle sine beste av sine ikke utgitte dikt, slik at Jackson kunne lese dem før han døde. Disse senere diktene, hvorav de fleste var skrevet før 1910, viser en større tematisk variasjon en dem i A Shropshire Lad, men de mangler også den indre konsistensen som var tilstede i de tidligere diktene. Han utga disse som hans Last Poems (1922) ettersom han følte at hans poetiske inspirasjon var i ferd med å forsvinne, og at han ikke kom til å utgi flere dikt i sin levetid. Dette viste seg å være korrekt.

Housmans bror Laurence Housman redigerte to posthume diktsamlinger More Poems (1936) og Complete Poems (1939). Housman framtrer i disse diktene mer ærlig om sin homoseksualitet og ateisme enn i de han selv utgav, men essayet De Amicitia, publisert av Laurence i 1967, viser enda tydeligere disse sidene ved ham. Housman skrev også en parodisk Fragment of a Greek Tragedy (Fragment av en gresk tragedie), og humoristiske dikt som ble publisert etter hans død under tittelen Unkind to Unicorns (Uvennlig mot enhjørninger).

Housmans mest kjente dikt er uten tvil «When I was one-and-twenty», nummer XIII fra A Shropshire Lad. Oxford Dictionary of Quotations siterer intet mindre enn fjorten av versets 16 linjer:

    When I was one-and-twenty
        I heard a wise man say,
    «Give crowns and pounds and guineas
        But not your heart away;
    Give pearls away and rubies
        But keep your fancy free.»
    But I was one-and-twenty,
        No use to talk to me.

    When I was one-and-twenty
        I heard him say again,
    «The heart out of the bosom
        Was never given in vain;
    'Tis paid with sighs a plenty
        And sold for endless rue.»
    And I am two-and-twenty
        And oh, 'tis true, 'tis true.

Dette diktet er et eksempel på den rytmen og melankolske tonen som gjennomsyrer hele samlingen. Mange av diktene fokuserer på døden og det forgjengelige ved livet: «With rue my heart is laden/For golden friends I had,/For many a rose-lipt maiden/And many a lightfoot lad.»

Diktet XVII, «Is my team ploughing?», er konstruert som en dialog mellom en ung død og en venn som har overlevd ham. Den unge døde spør «Is my girl happy/That I thought hard to leave/And is she tired of weeping/As she lies down to eve?» The overlevende vennen svarer «Ay, she lies down lightly/She lies not down to weep/Your girl is well contented/Be still, my lad, and sleep.» Som den observante leser kan ha begynt å mistenke, to vers senere innrømmer den levende mannen «I cheer a dead man's sweetheart/Never ask me whose.»

Diktet LXII, «Terence, this is stupid stuff», er en dialog hvor poeten ønsker en «a tune to dance to» (En sang å danse til) istedenfor hans sedvanlige vers av «nedslåtte melankoli». I denne foreslår Housman, kanskje ironisk, alkoholen som en mulighet for å unnvike livseksistensiell smerte – «Malt does more than Milton can/To justify God's ways to man». Han ser pessimistisk på muligheten for mer varige måter å takle denne smerte på:

    Therefore, since the world has still
    Much good, but much less good than ill,
    And while the sun and moon endure
    Luck's a chance, but trouble's sure,
    I'd face it as a wise man would,
    And train for ill and not for good.

Den ensformige rytmen og stemmen til A Shropshire Lad har gjort den utsatt for parodi, eksemplifisert i dette diktet av Humbert Wolfe:

    When lads have done with labor
        in Shropshire, one will cry
    «Let's go and kill a neighbor,»
        and t'other answers «Aye!»

    So this one kills his cousins,
        and that one kills his dad;
    and, as they hang by dozens
        at Ludlow, lad by lad,

    each of them one-and-twenty,
        all of them murderers,
    the hangman mutters: «Plenty
        even for Housman's verse.»

«To an Athlete Dying Young» (Til en ateletisk døende ungdom) er et annet flott dikt av Housman, som stiller døden opp mot den forgjengelige skjønnhet og kroppslig styrke:

    The time you won your town the race
    We chaired you through the market-place;
    Man and boy stood cheering by,
    And home we brought you shoulder-high.

    Today, the road all runners come,
    Shoulder-high we bring you home,
    And set you at your threshold down,
    Townsman of a stiller town.

    Smart lad, to slip betimes away
    From fields where glory does not stay
    And early though the laurel grows
    It withers quicker than the rose.

    Eyes the shady night has shut
    Cannot see the record cut,
    And silence sounds no worse than cheers
    After earth has stopped the ears:

    Now you will not swell the rout
    Of lads that wore their honors out,
    Runners whom renown outran
    And the name died before the man.

    So set, before its echoes fade,
    The fleet foot on the sill of shade,
    And hold to the low lintel up
    The still-defended challenge-cup.

    And round the early-laureled head
    Will flock to gaze the strengthless dead,
    And find unwithered on its curls
    The garland briefer than a girl’s

Housman er hovedpersonen i Tom Stoppards skuespill The Invention of Love fra 1998.

• A Shropshire Lad (1896)
• Last Poems, Henry Holt and Company (1922)
• A Shropshire Lad: Authorized Edition, Henry Holt and Company (1924)
• More Poems, Barclays Bank LTD. (1936)
• Collected Poems, Henry Holt and Company (1940)
• Collected Poems (1939); diktene inkludert i dette bindet, men ikke de tre nevnt over som er kjent som Additional Poems. Penguin-utgaven fra 1956 har også et forord av John Sparrow.
• Manuscript Poems: Eight Hundred Lines of Hitherto Un-collected Verse from the Author's Notebooks, red. Tom Burns Haber (1955)
• Is My Team Ploughing
• Unkind to Unicorns: Selected Comic Verse, red. J. Roy Birch (1995; 2. utg. 1999)
• The Poems of A.E. Housman, red. Archie Burnett (1997)

• M. Manilii Astronomica (1903–1930; 2. utg. 1937; 5 bind)
• D. Iunii Iuuenalis Saturae: editorum in usum edidit (1905; 2. utg. 1931)
• M. Annaei Lucani, Belli Ciuilis, Libri Decem: editorum in usum edidit (1926; 2. utg. 1927)
• The Classical Papers of A. E. Housman, red. J. Diggle & F. R. D. Goodyear (1972; 3 bind)
• White, William (1955): «Housman's Latin Inscriptions» i: CJ, s. 159 - 166

• Selected Prose (1961), red John Carter, Cambridge University Press

• The Letters of A. E. Housman, red. Henry Maas (1971)
• The Letters of A. E. Housman, red. Archie Burnett (2007)

• Critchley, Julian (23. april 1988.): «Homage to a lonely lad», Weekend Telegraph (UK),
• Cunningham, Valentine red. (2000): The Victorians: An Anthology of Poetry and Poetics, Oxford: Blackwell
• Gow, A. S. F., A. E. Housman (1936): A Sketch Together with a List of his Writings and Indexes to his Classical Papers, Cambridge
• Graves, Richard Perceval, A.E. Housman (1979): The Scholar-Poet, Oxford: Oxford University Press, s. 155
• Housman, Laurence, A. E .H. (1937): Some Poems, Some Letters and a Personal Memoir by his Brother, London: Jonathan Cape
• Page, Norman (2004): «Housman, Alfred Edward (1859–1936)» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press,
• Palmer, Christopher & Banfield, Stephen (2001): «A. E. Housman» i: The New Grove Dictionary of Music and Musicians, London: Macmillan
• Richardson, Donna (Sommeren 2010): «The Can Of Ail: A. E. Housman’s Moral Irony» i: Victorian Poetry, Volume 48, Number 2, s. 267-285
• Shaw, Robin (1995): «Housman's Places», The Housman Society
• Summers, Claude J. red. (1995): The Gay and Lesbian Literary Heritage, New York: Henry Holt and Co.

• (en) Alfred Edward Housman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Wikiquote: Alfred Edward Housman – sitater

• The Housman Society
• A Shropshire Lad
• Portrett og dikt hos Poets.org
• Portrett og dikt hos Poetry Foundation
• London Review of Books, omtale av «The Letters of A.E. Housman» 5. juli 2007
• Portrett hos BBC, 24. juni 2009
• «Star man» Arkivert 12. oktober 2009 hos Wayback Machine., artikkel hos TLS av Robert Douglas Fairhurst, 20. juni 2007
• «Lost Horizon: The sad and savage wit of A. E. Housman», New Yorker av Anthony Lane 19. februar 2001
• «The Papers of A. E. Housman» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Bryn Mawr College Special Collections