|
Albert Hartl
Albert Hartl (født 13. november 1904 i Roßholzen i Bayern i Tyskland, død 14. desember 1982 i Ludwigshafen am Bodensee) var en tysk SS-offiser (Sturmbannführer) og sjef for Byrå IV B innen Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Det tredje rikes sikkerhets- og etterretningsministerium. Han var også aktiv i Einsatzgruppe C, en mobil innsatsgruppe som opererte på østfronten. BiografiBakgrunnFar til Albert Hartl var lærer av yrke, og sterkt preget av fritenkerne og særlig av den liberale antiklerikalisme; han døde i 1916. Den fromme og sterkt troende katolske moren hadde imidlertid klart å overbevise faren om å sende den da ti år gamle Albert til en klosterkole drevet av benediktinerordenen. Etter tiden der studerte Hartl ved det erkebiskoppelige seminar i Freising og ble presteviet i 1929 av kardinal Michael von Faulhaber. Frafall fra katolisismen, inntreden i SS, tjeneste i BerlinDen 30. januar 1933 ble Adolf Hitler utnevnt til tysk rikskansler. I november samme år fordømte Hartl en prestekollega som hadde kritisert nasjonalsosialismen. Han meldte seg inn i NSDAP i samme år og i januar 1934 forlot han sin prestelige tjeneste, trådte ut av den katolske kirke og trådte inn i Schutzstaffel (SS). Hartl ble da offentlig ekskommunisert. En kort tid virket han for SS-Hilfswerk i Dachau; så ble han i november 1935 kalt til Sicherheitsdienst (SD) i Berlin som leder for Gruppe II 113 «Konfessionell politische Strömungen» i Zentralabteilung II 1 «Weltanschauliche Gegner» (som var ledet av Franz Six). Deretter ble Hartl utnevnt til sjef for Byrå IV B innen Reichssicherheitshauptamt (RSHA), Det tredje rikes sikkerhets- og etterretningsministerium. Hartls avdeling beskjeftiget seg med nasjonalsosialismens ideologiske motstandere, til hvem hørte blant andre politisk katolisisme og sionisme. Hartl skulle bli Adolf Eichmanns nærmeste sjef. Denne enheten hadde flere som hadde hoppet av fra det katolske presteskap og som arbeidet med å underminere kirken og foreta etterretningsanalyser om kirkelige forhold. Den beskjeftiget seg med overvåkning av kirken, og støttet seg til et nettverk av fortrolige kontaktpersoner. «Vårt endelige mål er å fullstendig knuse hele kristenheten», sa Hartl i 1941.[1] Albert Hartl hadde ansvaret for dossieret om den da nylig valgte nye pave Pius XII. Man ønsket å ruste seg for et mulig frontalsammenstøt med den katolske kirke. Einsatzgruppe CPå grunn av påståtte seksuelle trakasserier mot en kvinnelig bokhandler ble det åpnet en disiplinærsak mot Hartl. Sjefen for RSHAs personalavdeling, Bruno Streckenbach, kommanderte ham i 1942 til Einsatzgruppe C, en mobil innsatsgruppe som myrdet jøder, politiske kommissærer og andre for Det tredje rikets uønskede personer. Hartl ble stabssjef under Max Thomas.[2] Etter eget utsagn var Hartl til stede ved to massehenrettelser.[3] Etter noen måneder med Einsatzgruppe C fikk Hartl et ekte eller simulert nervøst sammenbrudd og ble innlagt på sykehus i Kiev. Etter flere måneders rekonvalesens kom han tilbake til RSHA i Berlin, der han ble beskikket til den nye Gruppe I «Kult» i Amtsgruppe VI (SD-Ausland). Etter andre verdenskrigKort etter andre verdenskrigs slutt ble Hartl tatt til fange av britiske styrker. Hans virksomhet innen Reichssicherheitshauptamt og Einsatzgruppen ble imidlertid ikke oppdaget. I etterkrigstiden virket Hartl som publisist og tilhørte Deutsche Unitarier Religionsgemeinschaft, en religiøs organisasjon som blant annet går inn for panteisme og filosofisk humanisme. Bibliografi
Referanser
Litteratur
Kilder
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
