|
2 Unlimited
2 Unlimited er et nederlandsk-belgisk euro-dance band som nøt stor popularitet på 1990-tallet. Gruppa består av den nederlandske rapperen Ray Slijngaard og den nederlandske sangerinnen Anita Doth. Den ble dannet i 1991 og oppløst i 1996 - inntil de ble gjenforenet i 2012. I en kort periode på slutten av 1990-tallet besto gruppa av to andre artister, men dette ble ingen suksess. Gruppa fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i 1993 med sangen "No Limit", fra albumet med samme tittel. De hadde kort etter stor suksess med låter som blant annet "Tribal Dance", "Faces", "The Real Thing", "No One", "Here I Go", "Nothing Like the Rain" og "Jump for Joy". Gruppa utgav fire studioalbum, ett samlealbum og 19 singler i perioden 1991 til 1998. HistorikkBandet besto fra starten av Raymond Lothar Slijngaard og Anita Danielle Dels, og ble produsert av Philip Wilde og Jean-Paul de Coster. Wilde og de Coster hadde begynt å lage noe av musikken da de kontaktet Slijngaard for å være med på å skrive tekster og opptre. Han fikk med seg Doth, som han kjente fra noen klubber i Amsterdam, og i 1991 begynte de å utgi musikk. I 1992 kom debutalbumet Get Ready! og det var særlig låtene "Get Ready For This", "Twilight Zone", "Workaholic" og "The Magic Friend" som ble populære. Førstnevnte ble forøvrig utgitt på singel allerede i 1991. Albumet ble en moderat suksess i Nederland og Storbritannia hvor det henholdsvis havnet på 12.- og 37.-plass. Det havnet på en 197.-plass i USA men solgte tilstrekkelig til å få Gull.[1] I 1993 lanserte de albumet No Limit, som ble deres store internasjonale gjennombrudd. Det var særlig sangen "No Limit" som de fikk suksess. Den oppnådde førsteplass i en rekke land (deriblant Frankrike, Nederland, Storbritannia og Sverige) og solgte i 2,8 millioner eksemplarer. Andre populære låter fra albumet var "Tribal Dance", "Faces", "Maximum Overdrive" og "Let The Beat Control Your Body". Selve albumet havnet på førsteplassen i Storbritannia og Nederland. Noe som regnes som overraskende siden dansmusikk vanligvis begrenses til singler. I 1994 lanserte de albumet Real Things. Albumet ble omtrent like suksessfullt som det forrige og bød på populære låter som "The Real Thing", "No One", "Here I Go" og "Nothing Like the Rain". Det var særlig førstnevnte sang som ble populær. "No One" er kanskje albumets mest pop-aktige låt. I 1995 utgav de samlealbumet Hits Unlimited. I tillegg til gammelt materiale besto også albumet av tre nye låter som: "Spread Your Love", "Jump for Joy" og "Do What's Good For Me". Utgivelsen førte til rykter om at bandet var i ferd med å splittes. Bruddet i 1996I 1996 oppstod det uoverensstemmelser, og Doth og Slijngaard sluttet å opptre sammen. Doth har senere fortalt at artistlivet aldri var enkelt og at Slijngaard hadde kraftige humørsvingninger som han lot gå ut over andre. Hun gir Wilde mesteparten av skylden for å ha krevd alt for mye av dem. Isteden prøvde man å fortsette med en helt ny besetning som bestod av to kvinnelige sangere, Romy van Ooijen og Marjon van Iwaarden. De utgav albumet II i 1998. Det ble ingen stor suksess, og fikk dårlig kritikk. Bandet ble oppløst året etter. GjenforeningenI 2009 opptrådte Doth og Slijngaard sammen for første gang på 13 år i en "I Love The 90s"-konsert i Belgia. Senere på året startet de et samarbeide under navnet Ray & Anita. Samarbeide resulterte i to singler i løpet av 2009 og 2010. I 2012 gjorde de det kjent at de atter ville opptre under navnet 2 Unlimited. Gjenforeningen skjedde i samarbeide med Jean-Paul de Coster, en av bandets opprinnelige to produsenter. Doth forlot bandet i 2016. AlbumStudioalbum
Samlealbum
Remixalbum
ReferanserEksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
