|
18. egyptiske dynasti 18. egyptiske dynasti varte omkring 1550-1290 f.Kr. og er kanskje det mest velkjente av dynastiene. At dette dynastiet er såpass kjent, skyldes ikke bare dets to hundre og seksti års lange maktperiode, men vel så meget de mange kolossale byggverk - festninger, templer - som herskerne etterlot seg. Dynastiet regnes til Det nye rikes epoke i oldtidens Egypt. De mest velkjente av det 18. dynastiets faraoer var dronning Hatshepsut, Thutmosis III, Akhenaton og Tutankhamon. Faraoene av den 18. dynastiet regjerende hovedsakelig fra Teben der de også lot oppføre sine klippegraver og gravtempel. Dynastiet kom til sin slutt etter Tutankhamons død, men de to etterfølgende herskerne innordnes også formelt i den 18. dynastiet. Egypt ble samlet under Ahmose fra Teben i det 18. dynastiet. Flere av faraoene i dette dynasti sendte ut felttog og gjorde store erobringer. Blant de mest kjente var Thutmosis III' ledelse i slaget ved Megiddo 1457 f.Kr. og slaget ved Kadesj i 1274 f.Kr., under Ramses II 183 år senere. Litteratur, kunst, vitenskap og arkitektur utviklet seg i den framvoksende stormakten Egypt som førte en ekspansiv utenrikspolitikk i Det nære østen og Nubia. Papyrus Ebers, som er en medisinsk tekst, ble skrevet ned på denne tiden. Innen arkitekturen ble store begravelsestempler oppført til faraoene i Teben, ved siden av hverandre i utsmykkede klippegraver i Kongenes dal. Her er for eksempel Tutankhamons grav. Nevnes må også Dronningenes dal, og dens ofte helt uskadede herskermumier (DB/TT320) og Amenophis II' grav (KV35). Guden Amon i Teben fikk igjen sin stilling som riksgud og hans tempel i Karnak og Luxortemplet utvides, ikke minst under Amenhotep III. I en kort periode i Akhenatens regjeringstid ble Amons posisjon utfordret av kulten til solguden Aton.
Kilder
Se også |
