Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

 

Lege

Barnelegen Virginia Apgar undersøker ein nyfødd unge.

Lege eller lækjar er ein norsk yrkestittel for autoriserte medisinarar. Legar jobbar med å førebygga, diagnostisera eller lega sjukdom, anten som allmennlege eller innan ei viss spesialisering.

Utdanning

I Noreg tilbyr ein medisinutdanning ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø. Den normerte studietida er på 6 eller 6,5 år, og fører fram til den akademiske tittelen Candidata/candidatus medicinae (cand. med.).

Turnusteneste

Etter bestått embetseksamen må ein nyutdanna medisinar ha turnusteneste i eitt år på eit sjukehus og eit halvt år i allmennpraksis. Det er eit avgrensa tal turnusplassar som blir fordelte gjennom loddtrekking, noko som kan føra til ventetid for nokre kandidatar.

Det er vanleg med sjukehusturnusteneste i mange land, men turnusteneste i distrikt/allmennpraksis er ei særnorsk ordning som blei innført på 60-talet for å betra legedekninga i Distrikts-Noreg.

Autorisasjon/legelisens

I Noreg er det Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som gjev autorisasjon for legar etter at dei har avlagt medisinsk embetseksamen og gjort godkjent turnusteneste. Medisinsk utdanning frå EØS-området er automatisk godkjent i Noreg, medan medisinarar utdanna i andre land må gå gjennom ein test av dei medisinske kunnskapane sine og i nokre tilfelle ta tilleggskurs før utdanninga deira kan godkjennast. Det er Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere som har ansvaret for tildeling av lisens til utanlandsutdanna legar.

Ein mellombels lisens kan bli gjeven dersom krava til autorisasjon ikkje er oppfylte. Lisensen set konkrete avgrensingar til yrkesutøvinga. Den mellombelse lisensen til ein turnuslege vil for eksempel krevja at legen arbeider under rettleiing.

Sjå òg

Bakgrunnsstoff

Kembali kehalaman sebelumnya


Index: pl ar de en es fr it arz nl ja pt ceb sv uk vi war zh ru af ast az bg zh-min-nan bn be ca cs cy da et el eo eu fa gl ko hi hr id he ka la lv lt hu mk ms min no nn ce uz kk ro simple sk sl sr sh fi ta tt th tg azb tr ur zh-yue hy my ace als am an hyw ban bjn map-bms ba be-tarask bcl bpy bar bs br cv nv eml hif fo fy ga gd gu hak ha hsb io ig ilo ia ie os is jv kn ht ku ckb ky mrj lb lij li lmo mai mg ml zh-classical mr xmf mzn cdo mn nap new ne frr oc mhr or as pa pnb ps pms nds crh qu sa sah sco sq scn si sd szl su sw tl shn te bug vec vo wa wuu yi yo diq bat-smg zu lad kbd ang smn ab roa-rup frp arc gn av ay bh bi bo bxr cbk-zam co za dag ary se pdc dv dsb myv ext fur gv gag inh ki glk gan guw xal haw rw kbp pam csb kw km kv koi kg gom ks gcr lo lbe ltg lez nia ln jbo lg mt mi tw mwl mdf mnw nqo fj nah na nds-nl nrm nov om pi pag pap pfl pcd krc kaa ksh rm rue sm sat sc trv stq nso sn cu so srn kab roa-tara tet tpi to chr tum tk tyv udm ug vep fiu-vro vls wo xh zea ty ak bm ch ny ee ff got iu ik kl mad cr pih ami pwn pnt dz rmy rn sg st tn ss ti din chy ts kcg ve 
Prefix: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9